Kommunen har ca 2 300 innbyggere og en utstrekning på 27 km². Den er særlig kjent for vinen Saint-Émilion, som har fått sitt navn fra kommunen. Vinmarkene dekker 67% av kommunens areal.
Kommunen ble i 1999 oppført på UNESCOs verdensarvliste, både på grunn av den autentiske og godt bevarte bebyggelsen i byen, og på grunn av kulturlandskapet med vindyrking.
Historie
Bautasteiner og en bygdeborg er vitnesbyrd om tidlig bosetting, så langt tilbake som for 35 000 år siden. Romerne dyrket vin i denne regionen så tidig som i det første århundre. På 300-tallet ble vinen lovprist av den latinske poeten Ausonius. Byen vokste fram på 700-tallet. Den første som slo seg ned her var munken Émilion som bosatte seg i en fjellhule. Han fikk etterhvert selskap av flere munker, og de startet med vindyrking. Byens beliggenhet langs Pilegrimsveien til Santiago de Compostela har ført til at det ble bygget flere klostre og kirker her.
Da Eleonore av Aquitaine giftet seg med Henrik II av England ble byen og regionen engelsk territorium. Under det britiske styret beholdt byen en friere, særrettslig stilling. Byen ble igjen fransk under hundreårskrigen. På grunn av nedgang beholdt byen sitt middelalderpreg frem til 1700-tallet, da bymurene ble revet.
Vindyrkingen skjøt fart i 1853, også på grunn av jernbanen mellom Paris og Bordeaux samme år. Byens vinproduksjon har vært preget av innovasjon. Byen har i dag ingen annen næringsvirksomhet enn vin. Kalksteinsbruddene i egnen, som hadde levert byggemateriale til Bordeaux og omegn, innstilte på 1700-tallet.
Blant byens historiske minnesmerker er kirken i romansk stil, og fjellkirken som i sin helhet er hugget ut av fjellet.
.svg)
