Sabiaceae

Sabiaceae
Meliosma veitchorum.
Nomenklatur
Sabiaceae
Hører til
blomsterplanter
Økologi
Antall arter: 150
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Asia, Nord-Amerika, Sør-Amerika
Inndelt i

Slekter: se teksten

Kart som viser utbredelsen av artene i Sabiaceae.

Sabiaceae er en plantefamilie som i APG III-systemet er uplassert på ordensnivå, men som antydes inkludert i en breiere definert Proteales eller eventuelt som eneste familie i ordenen Sabiales.[1] Familien har om lag 150 arter når man inkluderer familien Meliosmaceae slik APG II og III gjør[2][1] (noen forskere mener at Meliosmaceae bør være en distinkt familie.[3][4])

Beskrivelse

Familiens to deler har flere morfologiske forskjeller: Sabiaceae s.s. består vedaktige klatreplanter (lianer) fra tropisk Sørøst-Asia, mens Meliosmaceae er busker eller trær til 25 m i Mellom-Amerika og Sørøst-Asia[5].

Den første gruppa har radiærsymmetriske, tvekjønna blomster som er 5- eller 7-tallige. Begerbladene er sammenvokst ved basis, kronbladene er smale og det er fem pollenbærere. Fruktknuten er oversittende og består av to fruktblad som er sammenvokst nederst og som utvikler seg til en steinfrukt som ofte er markert todelt.

Den andre gruppa (Meliosmaceae) har ensymmetriske blomster tvekjønna blomster med 3 eller 5 begerblad og 5 kronblader. Det er normalt fem pollenbærere, men tre er ofte sterile (staminoder).

Utbredelse

Sabiaceae s.s. finnes kun i Sørøst-Asia og ut til Salomonøyene. Hovedutbredelsen er vestlige Himalaya, nordlige Indokina og sørvestre Kina. Økologisk vokser de gjerne i skog opp til 3 300 m.[5] Melismoceae-delen av familien har en todelt utbredelse; 15 arter finnes fra vestlige Himalaya til sørvestre India til Japan og Ny-Guinea og ca 10 arter finnes Mexico og Vest-India til nordlige halvdel av Sør-Amerika. Disse artene finnes i både tørre og fuktige skoger.[5]

Nytte

Blader av slekta Sabia har vært brukt i India for å dempe hevelser, mens de i Ny-Guinea har vært spist som feberdempende. Noen arter av Meliosma har vært brukt som tømmer til for eksempel hjul, mens blad av andre arter kan brukes som grønnsaker.[5]

Systematikk

Familien ble opprettet første gang i 1851 av Karl Ludwig von Blume på basis av slekta Sabia som var beskrevet av Colebrooke med S. lanceolata som type.[6]

I Cronquist-systemet fram til 1998 var familien og artene plassert i ordenen Ranunculales. De to slektene Meliosma og Ophiocaryon har vært skilt ut i en egen familie eller underfamilie – Meliosmaceae (synonymer: Millingtoniaceae, Wellingtoniaceae). Fossile arter er kjent fra kritt-tiden inntil 98 millioner år siden.

Takhtajan plasserte Sabiaceae og Meliosmaceae som separate familier i en egen orden som han navnga: Sabiales.

Slekter og arter

Noen av slektene og artene i denne i familien er:

Referanser

  1. ^ a b The Angiosperm Phylogeny Group III (2009). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG III». Botanical Journal of the Linnean Society. 161 (2): 105-121. doi:10.1111/j.1095-8339.2009.00996.x. 
  2. ^ The Angiosperm Phylogeny Group II (2003). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG II». Botanical Journal of the Linnean Society. 141: 399-436. doi:10.1046/j.1095-8339.2003.t01-1-00158. 
  3. ^ «Global Biodiversity Information Facility». GBIF. Besøkt 28. september 2015. 
  4. ^ «Meliosmaceae». Kew botaniske hage, London. Besøkt 28. september 2015. 
  5. ^ a b c d Heywood, VH, RK Brummitt, A Culham & O Seberg (2007). Flowering Plant Families of the World (1. utg.). London, UK: Firefly. ISBN 9781554072064. 
  6. ^ «Tropicos». Besøkt 28. september 2015. 

Eksterne lenker