Rødveps
Hann av rødveps på Bupleurum falcatum Foto: Richard Bartz
Nomenklatur
Vespula rufa (Linnaeus, 1758)
Populærnavn
rødveps[1]
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Vepser
Familie		Stikkvepser
Slekt		Vespula
Økologi
Habitat:		på land
Utbredelse:		Europa, Asia

Rødveps (Vespula rufa) er en art i familien stikkeveps.

Rødveps er utbredt i Europa og Asia, øst til Japan. I Norge finnes den i hele landet.

Rødveps varierer i størrelsen og dronningen er mellom 17-20 millimeter lang. Arbeidere er 12-16 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Første ledd av bakkroppen er rødlig, men utbredelsen av rødfargen kan variere. Vingene er svakt brunlige.

De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne.

Hunner (arbeidere) til rødveps har et «ankerformet» svart merke i ansiktet (munnskjoldet). «Ankermerket» i ansiktet kan variere i fasong, i tillegg finnes et lignende merke i ansiktet hos flere andre arter, som hos jordveps (Vespula vulgaris) og hos flere av artene i slekten langkinnet stikkveps (Dolichovespula). Hanner bestemmes helst på forskjeller i genitaliene.

Rødveps hører til i slekten av kortkinnet stikkveps (Vespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er svært liten, mindre enn følehornets bredde.

Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan få allergiske reaksjoner.

Rødveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.

Rødveps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger underjordiske bol, vanligvis gjemt i mose eller lignende. Det er også observert bol i hulrom på hus. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm.

• Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8
• Løken, Astrid 1987. Stikkeveps. Norsk Entomologisk forening, Norske Insekttabeller Nr.11
• Rognes, Knut. 1980. Preparering og bestemmelse av stikkveps. Norsk Entomologisk forening, Insekt-Nytt 2/5, side 7-13

• (en) rødveps i Global Biodiversity Information Facility
• (no) rødveps hos Artsdatabanken
• (sv) rødveps hos Dyntaxa
• (en) rødveps hos Fauna Europaea
• (en) rødveps hos NCBI
• (en) Kategori:Vespula rufa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Vespula rufa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Vespula rufa – detaljert informasjon på Wikispecies