Kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta Ridder av ordenen Polonia Restituta Fortjenstkorset i gull Zasłużony Kulturze Gloria Artis Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora (2003) (sammen med: Gustavo Gutiérrez)[15] Samuel Bogumil Lindes pris (1999) Prix Tropiques (2001) (for verk: Heban) Lire magazine's Best book of the year (2000) (for verk: Heban) Viareggio-Versilia International Prize (2000)[16] Śląski Wawrzyn Literacki (2006) Leipzigs bokpris for europeisk forståelse (1994) Æresdoktor ved Universitetet i Gdańsk Æresdoktor ved Jagiellon-universitetet i Krakow (2004) Order Ecce Homo Q131138036 (1995)[17]
Ryszard Kapuściński vokste opp i en lærerfamilie. Etter den sovjetiske innmarsj i det daværende østre Polen flyktet i 1940 hans mor med ham til den tyskokkuperte del av Polen, på grunn av en truende deportasjon til Sibir. I 1945 flyttet familien til Warszawa.
Studier, karriere
Han debuterte som lyriker da han 17 år gammel fikk et dikt publisert i tidsskriftet Dziś i jutro.
Dan han var 23 år gammel forlot han Polen for første gang, da for å dra på reportasje til India. Denne reisen ble den første av en lang serie utenlandsopphold.
Kapuściński var gjennom årene utenrikskorrespondent for det polske nyhetsbyrået PAP (Polska Agencja Prasowa). Lenge var han Polens eneste korrespondent i Afrika. I lange perioder var han også stasjonert i Latin-Amerika og Asia.
Kapuściński ble fremfor alt kjent for sine reportasjebøker som blander store hendelser med personlige refleksjoner og en sterk sans for detaljer. Den omfattende dekningen fra Afrika dannet grunnlaget for hans berømmelse, og boken Keiseren om Haile Selassie gjorde han kjent for et større publikum. Blant senere utgivelser er Sjahenes sjah, om Iran før revolusjonen, og Imperiet, en reportasjebok om Sovjetunionen som begynner med Sovjetunionens erobring av hans fødeby Pinsk i 1939, fortsetter med reportasjereiser med Den transsibirske jernbanen og til de sørlige republikker på 1950-tallet og ender med en reportasjesamling fra ulike deler av Sovjetunionen i forbindelse med landets endelige oppløsning.
Få måneder etter hans død i 2007 ble dokumenter frigitt av Instytut Pamięci Narodowej (Institutt for nasjonal ihukommelse), og derav fremgikk det at Kapuściński i en periode var informant for det polske hemmelige politi Służba Bezpieczeństwa (SB).[19]
Kontroverser
Artur Domosławskis biografi «Kapuściński - Non-Fiction» (2010)[20] forårsaket en voldsom kontrovers allerede før den var blitt publisert, fordi Kapuścińskis enke ønsket å få publikasjonen forbudt av en domstol, men mislyktes.[21] Domosławski gjengav resultater av egen forskning og vitnesbyrd fra samtidige vitner som sådde tvil om sannheten til en rekke reportasjer og fremstillinger så vel som familiehistorien presentert av Kapuściński. Biografien fremførte også at Kapuścińskis senere påstander om at han var i opposisjon til Folkerepublikken Polens styresmakter, var usanne. Videre, i motsetning til hans egne uttalelser, skal Kapuściński verken ha kjent Che Guevara eller møtt den kongolesiske politikeren og første statsminister i det uavhengige Kongo, Patrice Lumumba.[22] Snarere utvidet han grensene for reportasje langt inn i litteraturfeltet. «Han diktet opp historier, han underordnet fakta til sitt narrative mål,» ifølge Domosławski.[9] Påstanden om at faren var i stand til å rømme fra en sovjetisk krigsfangetransport som skulle frakte ham til Katyn sies også å være et rent oppspinn. Domosławski hevdet å ha funnet ut at Kapuścińskis far aldri havnet i sovjetisk fangenskap.[23]
Vedrørende Kapuścińskis bok «Keiseren» (1984), om Etiopias Haile Selassie, fremførte Asfa-Wossen Asserate i sin biografi om keiseren[24] kritikk mot Kapuścińskis fremstillinger.[25] Han hevdet at Kapuścińskis bok «lite dugde som historisk kilde»; allerede «den berømte åpningsscene» som «gal, absurd»(der det heter at han hadde en tjener i palasset hvis eneste oppgave var å vaske urinen fra keiserens hund av skoene til besøkende dignitærer). Likeså Lore Trenkler, Haile Selassies kokke fra 1962 til 1975, betegnet dette som uriktig, og kritiserte boken på flere vis.[26] Kapuściński hadde foregitt at boken bygde på intervjuer med tidligere hoffolk. Dette betvilte Asserate: Da disse intervjuene angivelig skulle ha funnet sted, var det herskende Mengistu-regimet regelrett på jakt etter tidligere hoffolk; de ville ha risikert livet hvis de hadde latt hvite journalister oppsøke dem i hjemmet. Også andre påstander, som at keiseren verken kunne noen fremmedspråk eller leste noen bøker, ble anfektet.
Bibliografi
Bøker på norsk:
Keisaren (Cesarz), 1986, oversatt av Ole Michael Selberg – Kapuścińskis beretning om Haile Selassies Etiopia. ISBN 82-521-2727-4
Sjahen (Szachinszah), 1988, oversatt av Ole Michael Selberg – Kapuścińskis side av historien om den siste sjahen av Iran. ISBN 82-521-3037-2
Imperiet (Imperium), 1994, oversatt av Ole Michael Selberg – Kapuścińskis oppgjør med Sovjetunionen.
Fotballkrigen (Wojna futbolowa), 1992, oversatt av Jan Brodal – Denne boken dreier seg mest om Afrika, men omtrent 40 sider er viet til forfatterens opphold i Latin-Amerika, som boktitelen henviser til. To fotballandskamper utløste i 1969 krig mellom El Salvador og Honduras. Krigen varte i hundre timer, krevde 6 000 liv og gjorde omkring 50 000 mennesker hjemløse. ISBN 82-03-16990-2
Ibenholt (Heban), 2001, oversatt av Ole Michael Selberg – 40 år som korrespondent i Afrika resulterte i denne essaysamlingen. ISBN 82-03-20503-8
Reiser med Herodot (Podróże z Herodotem), 2006, oversatt av Ole Michael Selberg. ISBN 82-03-20937-8
Atter ein dag – Angola 1975, 2008, oversatt av Ole Michael Selberg – Kapuscinski skildrer borgerkrigen i Luanda. ISBN 8203211259
Referanser
^Munzinger Personen, oppført som Ryszard Kapuscinski, Munzinger IBA 00000021167, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abArchive of Fine Arts, abART person-ID 122869, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
^Polish Theater Encyclopedia, encyklopediateatru.pl person-ID 14174, oppført som Ryszard Kapuściński[Hentet fra Wikidata]
^Babelio, oppført som Ryszard Kapuscinski, Babelio forfatter-ID 11181[Hentet fra Wikidata]
^abcDet tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 119199912, besøkt 31. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
