Rarotonga er en av de sørlige øyene i øygruppen Cookøyene. Det er den største av Cookøyene. Her ligger hovedstaden Avarua. Rarotonga har et folketall på 13 095 (folketelling 2011). Nær tre firedeler av landets befolkning bor på Rarotonga.
Geografi
Rarotonga har et areal på areal 67,1 km² og er den største av Cookøyene. Den er del av den vestlige kjeden i den sørlige gruppen av ni vulkanske øyer. Øya er en del av Stillehavsplaten og beveger seg 10 cm mot nordvest hvert år. Rarotonga er geologisk den yngste av Cookøyene. Den ble dannet for 2,3 millioner år siden.[1]
Høyeste punkt er Te Manga på 652 moh.[2] De fjellrike indre delene av øya er ved kysten omgitt av en makatea, en kalksteinsterrasse dannet av hevet korallrev.[1] Øya er omgitt av korallrev.
Mens det indre av øya får mye regn året rundt, er det tørrere ved kysten. I det indre av Rarotonga er det regnskog. Øya har et av de siste områdene av opprinnelig skog i Polynesia.[1]
Historie
Rarotonga ble befolket av polynesiere, som benyttet øya som utgangspunkt for videre kolonisering av New Zealand.[3] I dalen der Tupapa renner finnes det fornminner i form av maraer. Ara Metua er en historisk sti som går rundt hele øya.[2]
I 1997 oppdaget japanske forskere en marae – et hellig sted – på Motu Tapu, en av småøyene i en lagune sørøst på øya. Denne er beregnet til å være ca. 1500 år gammel, men forskerne mener at det har bodd mennesker her i 5 000 år.[trenger referanse]
I 1789 ble øya besøkt av mytterister fra det britiske skipet HMS «Bounty».[2]London Missionary Society kom til Rarotonga i 1823 og John Williams benyttet øya som utgangspunkt for sine framstøt for å kristne innbyggerne på Cookøyene.[2]
Frankrike og Storbritannia konkurrerte om innflytelse i området. Høvdingene på Rarotonga henvendte seg til Storbritannia for støtte og for å komme franskmennene i forkjøpet, erklærte britene Rarotonga som protektorat i 1888.[4]
Samfunn
Parlamentsbygningen ligger på Rarotonga
Cookøyenes hovedstad Avarua ligger nord på Rarotonga. Byen er landets viktigste by, økonomiske sentrum og innfallsport til Cookøyene.[5] Vest for sentrum ligger Avatiu havn og Rarotonga internasjonale lufthavn.
Vanskelige havneforhold gjorde at skip lenge måtte lastes og losses utenfor revet.[2] Utbygging av havnen i Avatiu ved hovedstaden har endret på dette. I sentrum av Avarua er det også småbåthavn.[5]
Økonomien er preget av landbruk, lett industri og turisme.[2] Dyrkes sitrusfrukt, ananas, kokosnøtter og bananer. Mye av turismen på Cookøyene er basert på Rarotonga.[1]
Parlamentsbygningen ligger her på øya. Rarotonga har sykehus, videregående skole og lærerskole.[2]University of the South Pacific har også en campus i Avarua.[5]
Demografi
Rarotonga har en befolkning på 13 095 (folketelling 2011).[6] Siden 1950-årene har Rarotonga huset over halvdelen av landets befolkning. Andelen som bor på øya har gradvis økt. Ifølge folketellingen i 2011 bodde 74 % av Cookøyenes befolkning på Rarotonga, der befolkningstettheten er 195 per km².[7] 50 % av innbyggerne var født på øya, mens 31 var født i utlandet, 13 % på en av de andre av de sørlige Cookøyene og 4 % på en av de nordlige.[8]
Referanser
^abcdHoffmann, Tegan: «Cook Islands», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 191-198.
Hoffmann, Tegan: «Cook Islands», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 191-198
Fischer, Steven Roger: A History of the Pacific Islands, 2. utgave, Palgrave Macmillan, 2013
