Pour le Mérite for vitenskap og kunst Storkors av Leopold IIs orden Kommandørridder av Order of the British Empire Baden-Württembergs fortjenstorden (1999) Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Fyrsten av Asturias' pris for samfunnsvitenskap (2007)[10] Sigmund Freud-prisen for vitenskapelig prosa (1989)[11] Schader Award (2009) Reinhold Maier-Medaille (1994) Goethemedaljen (1998)[12] Storkors av den luxemburgske Fortjenstordenen Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Æresdoktor ved Universitetet i Warszawa Æresdoktor ved Katholieke Universiteit Leuven Theodor Heuss-prisen (1997)[13] Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester Fyrstinnen av Asturias-prisene Fellow of the British Academy Walter Hallstein-prisen (2002) Honorary Fellow of the Royal College of Surgeons (1981)[14] Nevitt Sanford Award for Outstanding Professional Contributions to Political Psychology (1989)[15] Doctor honoris causa from Paris Descartes University (1994)[16]
Ralf Gustav Dahrendorf, baron Dahrendorf av Clare Market, (1929–2009) var en tysk og britisk liberal politiker (SPD og FDP), sosiolog og filosof. Dahrendorf var europakommissær i kommisjonen til Franco Maria Malfatti og før dette parlamentarisk statssekretær i Tysklands utenriksdepartement. Han ble innvalgt til Forbundsdagen i 1969. Dahrendorft var fra 1944 til 1945 arrestert som medlem av en antinazistisk ungdomsgruppe. Han ble i 1988 britisk statsborger i tillegg til å være tysk.[17]
Liv og virke
Bakgrunn
Han ble født i Hamburg som sønn av den sosialdemokratiske riksdagsmannen Gustav Dahrendorf og Lina Dahrendorf. Faren ble arrestert av nazimyndighetene og sendt i konsentrasjonsleir, og som 15-åring ble også Ralf sendt i konsentrasjonsleir på grunn av sine antinazistiske aktiviteter.[18]
Etter andre verdenskrig studerte han filosofi og klassisk filologi i hjembyen, hvor han tok den filosofiske doktorgraden i 1952 med avhandlingen Begriff des Gerechten im Denken von Karl Marx. Deretter tok han enda en doktorgrad ved London School of Economics, med tittelen Unskilled Labour in British Industry, og ble senere professor i sosiologi i blant annet Hamburg, Tübingen og Konstanz.[17]
Politisk karriere
Han var først medlem av det sosialdemokratiske partiet SPD, men gikk senere over til det liberale Freie Demokratische Partei. 1968–1969 var han medlem av parlamentet i delstaten Baden-Württemberg, og 1969–1970 var han medlem av det tyske parlamentet, Forbundsdagen, samtidig som var han parlamentarisk statssekretær i Auswärtiges Amt, det tyske utenriksdepartementet. I 1970 ble utnevnt til Europakommissær med ansvar for utenrikshandel og EECs utenrikspolitiske forbindelser (1970–1972), og deretter for utdannelse, forskning og vitenskap (1973–1974).
Akademisk karriere
Som akademiker er Dahrendorf kjent som en av de store ekspertene på sosial klasse. Han etterfulgte Theodor Adorno som leder for Deutsche Gesellschaft für Soziologie i 1967 og hadde dette vervet til 1970. I 1974 ble han som den første utlending, rektor ved London School of Economics. [19] Deretter var han professor i sosiologi ved universitetet i Konstanz 1984-1986, og underviste ved Russell Sage Foundation i New York 1986-1987. Samtidig var han fra 1982 til 1987 styreformann for den FDP-nære stiftelsen Friedrich-Naumann-Stiftung i Tyskland. I perioden 1987-1997 var han så Warden ved St Antony's College ved University of Oxford, og fra 1991-1997 prorektor ved Universitetet i Oxford.
I 1988, samme år som han ble britisk statsborger (han hadde deretter dobbelt tysk/britisk statsborgerskap), ble han også medlem av det liberaldemokratiske partiet i Storbritannia. Han ble utnevnt til Knight Commander av Order of the British Empire i 1982, en verdighet som for britiske borgere er forbundet med retten til å føre tiltaleformen sir. Etter at han ble britisk borger ble han dermed kjent som Sir Ralf Dahrendorf. I 1993 ble han utnevnt til life peer som baron Dahrendorf av Clare Market in the City of Westminster av dronning Elizabeth II, og ble dermed medlem av det britiske Overhuset og kjent i Storbritannia som lord Dahrendorf.[17] Han satt i Overhuset som partipolitisk uavhengig (crossbencher). Clare Market i adelstittelen er selvvalgt, slik vanlig praksis er ved adlinger, og er en plass i nærheten av London School of Economics som blant annet brukes som parkeringsplass for LSE. Dahrendorf valgte å hedre LSE på denne måten, samtidig som tittelen er et uttrykk for den liberale humoren ved LSE.[trenger referanse]
Privatliv
Han var gift tre ganger. Med sin første kone Vera, en medstudent ved LSE som han giftet seg med i 1954, hadde han tre døtre: Alexandra, Nicola og Daphne Dahrendorf. Hans andre kone var historikeren Ellen Dahrendorf. Hans tredje kone, Christiane Dahrendorf, som han giftet seg med i 2004, er en lege fra Köln.
Dahrendorf bodde etter at han ble pensjonert delvis i London og delvis i Bonndorf. Han døde av kreft i Köln.[20]
Ordener og utmerkelser
Ralf Dahrendorf ble tildelt flere prestisjetunge ordener:
Über Grenzen: Lebenserinnerungen. Beck, München 2002, ISBN 3-406-49338-6.
Auf der Suche nach einer neuen Ordnung: Vorlesungen zur Politik der Freiheit im 21. Jahrhundert. Beck, München 2003, ISBN 3-406-50540-6.
Der Wiederbeginn der Geschichte: Vom Fall der Mauer zum Krieg im Irak. Reden und Aufsätze. Beck, München 2004, ISBN 3-406-51879-6.
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Ralf Gustav Dahrendorf, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ralf-Gustav-Dahrendorf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Deutschland, Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: Jahreschronik 1973». www.hdg.de (på tysk). Besøkt 11. mars 2020.
^Deutschland, Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: Jahreschronik 2009». www.hdg.de (på tysk). Besøkt 11. mars 2020.
