Pugwash-bevegelsen

Pugwash-bevegelsen
Stiftet1957[1]
MedlemskapCampaign to Stop Killer Robots[2]
UtmerkelserNobels fredspris (1995) (sammen med: Józef Rotblat)[3][4]
Nettstedpugwash.org
Kart
Pugwash-bevegelsen
41°53′36″N 12°28′01″Ø
Nobels fredspris
1995

Pugwash-bevegelsen (engelsk: Pugwash Conferences on Science and World Affairs) er en internasjonal organisasjon som samler lærde og offentlige personer i et arbeid for å redusere faren ved væpnede konflikter og for å finne løsninger på trusler mot den globale sikkerheten.

Organisasjonen ble dannet i 1957 av Józef Rotblat og Bertrand Russell i Pugwash i Nova Scotia i Canada som en følge av Russell-Einstein-manifestet i 1955. Pugwash og Rotblat delte Nobels fredspris i 1995 for sin innsats med kjernefysisk nedrustning. Den norske Nobelkomité begrunnet tildelingen med «their efforts to diminish the part played by nuclear arms in international politics and, in the longer run, to eliminate such arms.»[5] International Student/Young Pugwash-grupper har eksistert siden 1979.

Russell og Rotblat utarbeidet i 1955 Einstein-Russell-manifestet som ble signert 2 dager før Einstein døde. Dette var Einsteins siste offentlige uttalelse. Manifestet ble signert av 8 nobelprismottakere (inkludert Einstein, Max Born, Linus Pauling, Hideki Yukawa og Frederic Joliet-Curie) samt Russell, Rotblat og den polske fysikeren Leopold Infeld. De fremholdt at kunnskapen om produksjon av atomvåpen ikke kunne slettes og at det vesentlige derfor var å slutte med krig som konflikthåndtering..[6][7][8][9][10]

Manifestet ble lagt frem på en pressekonferanse juli 1955 og tok til orde for en vitenskapelig konferanse som skulle drøfte avskaffelse av atomvåpen. Manifestet ledet til den første Pugwash-konferansen 7-10. juli 1957, organisert av Rotblat i byen Pugwash, Nova Scotia. Russell hadde opprinnelig forsøkt å avholde konferanse i Dehli, India. Konferansen ble avholdt i Pugwash fordi forretningsmannen Cyrus S. Eaton hadde et hus Pugwash som han lånte ut til Russell og dessuten dekket reisekostnadene. Rapporten fra den første konferansen ble sendt lederne for USA, Storbritannia, Canada og Sovjetunionen, alle unntatt Harold Macmillan svarte. Kontroll med atomvåpen og nedrustning var et hovedmål.[11][6][7][8][9][10] Den andre konferansen ble avholdt i Lac Beaufort, Canada, og finansiert av Eaton. Eaton var en ivrig pasifist og besøkte Sovjetunionen der han lot seg avbilde sammen med Nikita Khrusjtsjov. Konferansen lot etterhvert være å be den kontroversielle Eaton om støtte.[12]

Den første konferansen drøftet tre tema: faren ved atomenergi i krig og fred, kontroll med kjernefysiske våpen og vitenskapens ansvar overfor samfunnet.[13]

Senere ble det avholdt årlige konferanser og andre møter. Konferansen hadde deltakelse fra 60 land (inkludert land på begge sider av jernteppet) og alle var der som individer og ikke representanter for regjeringer eller institusjoner. Deltakelse var bare etter spesiell invitasjon og Pugwash var et dristig tiltak under den kalde krigen. Andrej Sakharov (Sovjetunionen) og Frank von Hippel (fysiker fra USA) var blant deltakerne. Pugwash gjorde viktig forarbeid blant annet til den første prøvestansavtalen (1963) og konvensjonen om biologiske våpen (1972). Pugwash-konferansen fungerte som uoffisiell kanal mellom partene i væpnede konflikter blant annet mellom Henry Kissinger og Nord-Vietnam. Rotblat var siste gjenlevende av de medvirkende til manifestet. Rotblat deltok på alle Pugwash-konferanser til og med 2004 (han var da godt over 90 år gammel).[6][7][8][9][14] I 1997 ledet Rotblat den 40. Pugwash-konferansen på Lillehammer, til da hadde det bli avholdt 229 møter og seminarer i 40 land.[15]

Referanser

  1. ^ cultural-opposition.eu[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.stopkillerrobots.org, besøkt 5. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «The Nobel Peace Prize 1995». NobelPrize.org. Besøkt 24. desember 2018. 
  6. ^ a b c Hinde, R. A.; Finney, J. L. (2007). «Joseph (Józef) Rotblat. 4 November 1908 — 31 August 2005: Elected FRS 1995». Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society (på engelsk). 53: 309–326. ISSN 0080-4606. doi:10.1098/rsbm.2007.0023. Besøkt 29. desember 2023. 
  7. ^ a b c Jones, G. O. (2. september 2005). «Sir Joseph Rotblat». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 29. desember 2023. 
  8. ^ a b c Goldman, L. (red.). (2013). Oxford Dictionary of National Biography 2005-2008. Oxford University Press.
  9. ^ a b c Milne, Sally; Hinde, Robert (2005). «Joseph Rotblat 1908–2005». Nature (på engelsk). 437 (7059): 634–634. ISSN 1476-4687. doi:10.1038/437634a. Besøkt 29. desember 2023. 
  10. ^ a b Holdren, John P. (28. oktober 2005). «Joseph Rotblat (1908-2005)». Science. 5748 (på engelsk). 310: 633–633. ISSN 0036-8075. doi:10.1126/science.1121081. Besøkt 31. desember 2023. 
  11. ^ Kraft, A. (2018). Dissenting Scientists in Early ColdWar Britain: The “Fallout” Controversy and the Origins of Pugwash, 1954–1957. Journal of Cold War Studies, 20(1), 58–100. https://www.jstor.org/stable/26925761
  12. ^ Schwartz, Leonard E. (juli 1967). «Perspective on Pugwash». International Affairs. 3. 43: 498–515. ISSN 1468-2346. doi:10.2307/2613730. Besøkt 1. januar 2024. 
  13. ^ Stenersen, Øivind (2001). Nobels fredspris. Oslo: Cappelen. ISBN 8202170230. 
  14. ^ Bernstein, Adam (2. september 2005). «Physicist, Nuclear Arms Critic Joseph Rotblat Dies». Washington Post (på engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 31. desember 2023. 
  15. ^ Goldman, L. (red.). (2013). Oxford Dictionary of National Biography 2005-2008. Oxford University Press.

Eksterne lenker