Portmeirion
Portmeirion
Deler av Portmeirion sin eldste bebyggelse
Land		Storbritannia
Konst. land		Wales
Hovedområde:		Gwynedd
Trad. grevskap:		Gwynedd
Bevart grevskap:		Gwynedd
Status		Landsby (town)
Grunnlagt		1925
Postnummer		LL48
Portmeirion 52°54′47″N 4°05′57″V
Portmeirion på Commons

Portmeirion er en turistlandsby i Gwynedd, nord i Wales. Den ligger ved elvemunningen til elven Dwyryd i samfunnet Penrhyndeudraeth, 3,2 km fra byen Porthmadog og 1,6 km fra Minffordds jernbanestasjon.

Byen ble tegnet og bygget av arkitekten Clough Williams-Ellis og ble oppført mellom 1925 og 1975 i en byutforming som etterligner en italiensk barokkby. I dag er byen eid av en egen stiftelse, og den har ingen innbyggere ettersom en stor del av husene er eid av Portmeirion hotell. Den har tjent som et opptakssted for en rekke filmer og TV-serier, mest kjent som «landsbyen» i den britiske TV-serien The Prisoner fra 1960-tallet.^[1] Bygda er vertskap for en festival for popmusikk.^[2] Den britiske tv-serien The Prisoner ble spilt inn her.^[3]

Stilen på bygningene blir på engelsk omtalt som «Architectural Folly», arkitektonisk tåpeligheter,^[1][4] De fargerike og nær uvirkelige bygningene er livlige og muntre. Hver bygning er forskjellig, med tårn eller kanontårn, bueganger og statuer. Hagene i sentrum har en paviljong og et gigantisk sjakkbrett, og samlet utgjør de magnet for turister.^[1] Likevel er mange av bygningene i landsbyen er oppført av Cadw, den walisiske etaten med ansvar for historiske minnesmerker og for administrasjon av bygningsvern, for sin arkitektoniske og historiske betydning, og hagene er oppført som verneverdig i Cadw/ICOMOS-registeret over parker og hager av spesiell historisk interesse i Wales.^[5][6]

Clough Williams-Ellis, Portmeirions arkitekt, benektet gjentatte påstander om at utformingen var basert på fiskerlandsbyen Portofino på den italienske riviera. Han uttalte bare at han ønsket å hylle atmosfæren i Middelhavet. Han trakk imidlertid inspirasjon til en kjærlighet til den italienske landsbyen og sa: «Hvordan skulle jeg ikke ha falt for Portofino? ​​Bildet av byen forble hos meg som et nesten perfekt eksempel på menneskeskapt utsmykning og bruk av et utsøkt sted.»^[7] Williams-Ellis tegnet og konstruerte landsbyen mellom 1925 og 1975. Han innlemmet fragmenter av revne bygninger, herunder og verk av en rekke andre arkitekter. Portmeirions arkitektoniske bricolage («arbeid laget av tilgjengelige ting»)^[8] og bevisst fantasifulle nostalgi har blitt notert som en innflytelse på utviklingen av postmodernisme innen arkitektur på slutten av 1900-tallet.^[9][10]

Hovedbygningen til hotellet og de mindre husene «White Horses», «Mermaid» og «Salutation» hadde vært en privat eiendom kalt Aber Iâ («Ismunning»), ble utviklet på 1850-tallet på stedet der det lå et støperi og båtverft fra slutten av 1700-tallet. Williams-Ellis endret navnet (som han hadde tolket som «frossen munning») til Portmeirion: «Port-» fra dets lokalisering ved kysten; «-meirion» fra grevskapet Merioneth (Meirionydd) der det lå.^[11] De svært små levningene av en festning fra middelalderen (kjent ulikt under navnene Castell Deudraeth, Castell Gwaun Goch og Castell Aber Iâ) lå i skogen like utenfor landsbyen, og registrert av Gerald av Wales i 1188.

I 1931 kjøpte Williams-Ellis eiendommen og det viktorianske herskapshuset Castell Deudraeth^[12] fra dødsboet til sin onkel, Osmond Williams (1849-1927), med den hensikt å innlemme det i hotellkomplekset Portmeirion, men krigens innblanding og andre problemer forhindret dette. Williams-Ellis hadde alltid ansett Castell for å være «den største og mest imponerende enkeltbygningen på Portmeirion Estate» og søkte måter å innlemme den på. Til slutt, med støtte fra Heritage Lottery Fund og European Regional Development Fund samt Wales Tourist Board, ble hans opprinnelige mål oppnådd, og Castell Deudraeth ble åpnet av den walisiske operasangeren Bryn Terfel som et hotell og restaurant med 11 soverom den 20. august 2001, 23 år etter Williams-Ellis’ død.

Landsbyen Portmeirion har vært en inspirasjonskilde for forfattere og TV-produsenter. Noël Coward skrev skuespillet Blithe Spirit mens han bodde i suiten Fountain 2 (Upper Fountain) på Portmeirion, selv om Clough Williams-Ellis i et TV-intervju sa: «...Vakthuset...der Noel Coward skrev den herlige tingen sin, Blithe Spirit».^[13] George Bernard Shaw og H.G. Wells var også tidlige besøkende. I 1956 kom arkitekten Frank Lloyd Wright, og andre kjente gjester som Gregory Peck og Ingrid Bergman. På slutten av 1950-tallet kom filmmannen Stanley Long, tidligere fotograf for RAF, for å lage en samlerserie med stereoskopbilder gjennom systemet VistaScreen (en form for tidlig 3D-opplevelse).^[14] Landsbyen har mange forbindelser til The Beatles. Manageren deres, Brian Epstein, var en hyppig besøkende, sammen med Paul McCartney, og videre feiret George Harrison sin 50-årsdag der i 1993. Det var mens Harrison var i Portmeirion at han filmet intervjuer for dokumentaren The Beatles Anthology. Musikeren Jools Holland besøkte stedet mens han filmet for TV-musikkprogrammet The Tube, og ble så imponert at han fikk studioet og andre bygninger i hjemmet sitt i Blackheath bygget etter et design inspirert av Portmeirion.^[15]

Portmeirion eies nå av en veldedig stiftelse, og har alltid blitt drevet som et hotell, der de fleste bygningene brukes som hotellrom eller hytter egen husholdning, sammen med butikker, en kafé, tesalong og restaurant. Portmeirion er i dag en stor turistattraksjon i Nord-Wales[7], og dagsbesøk kan gjøres mot betaling av en inngangsbillett.^[16]

Landsbyen var det musikalske stedet for den første Festival N°6, som fant sted i september 2012 og inneholdt hovedartistene Spiritualized, Primal Scream og New Order.^[17] Festivalen ble deretter arrangert hvert år i september på Portmeirion fram til 2018, da festivalarrangørene annonserte at festivalen ville ta en ubestemt pause.^[18]

Den amerikanske arkitekturkritikeren og historikeren Lewis Mumford viet en stor del av et kapittel i sin bok The Highway and the City (1963) til Portmeirion, som han kalte

«...en kunstnerisk og leken liten moderne landsby, designet som en helhet og alt i ett stykke ... en fantastisk samling av arkitektoniske relikvier og rampete moderne fantasier. ... Som arkitekt er [Williams-Ellis] like hjemme i den eldgamle, tradisjonelle verdenen på det barske walisiske landskapet som i den en gang så modige nye verdenen av «moderne arkitektur». Men han innså tidligere enn de fleste av sine arkitektoniske samtidige hvor innsnevrede og uttørkede moderne former kan bli når arkitekten vier mer oppmerksomhet til den mekaniske formelen eller utnyttelsen av et nylig produsert materiale enn til de synlige menneskelige resultatene. På en måte er Portmeirion en munter, bevisst uansvarlig reaksjon mot de kjedelige sterilitetene i så mye som går for å være moderne arkitektur i dag. ... Det er drevet av impulsen ... til å gjenvinne arkitekturens frihet til oppfinne – og muligheten for behagelig fantasi – den altfor ynkelig hadde overgitt seg til maskinens kult.^[19]»

Mumford omtalte arkitekturen som både romantisk og pittoresk (estetisk tiltalende på en gammeldags, sjarmerende måte)^[20] i barokkform, «med glimt i øyet». Han beskrev den totale effekten som «avslappende og ofte fortryllende» med «lekne absurditeter» som er «delikate og menneskelige i preg», noe som gjorde landsbyen til en «lykkelig avlastning» fra den moderne verdens «rigide irrasjonaliteter og kalkulerte dårskap».^[19]

Husene Anchor, Arches, hotellbygningen, Lady's Lodge, innsiden av Pantheon og det hvelvede taket i Gate House er dekorert med veggmalerier og fresker av Hans Feibusch, den Frankfurt-fødte kunstneren og vennen til Clough Williams-Ellis.

Portmeirion rådhus er en verneverdig bygning av grad I, som inneholder murverk og Hercules Hall fra det demolerte Emral Hall i Flintshire.^[5] Mange andre bygninger og strukturer i landsbyen har sine egne verneverdige bygninger.

TV-serier og filmer har spilt inn utendørsscener i Portmeirion, ofte med framstillinger av landsbyen som et eksotisk europeisk sted. Disse omfatter episoden «View from the Villa» fra den britiske krimserien John Drake fra 1960 med Patrick McGoohan i hovedrollen og fire episoder fra Doctor Who i 1976 med tittelen «The Masque of Mandragora», som foregår i renessansens Italia.^[21] Den siste episoden av situasjonskomedien Citizen Smith, juleepisoden «Buon Natale «fra 1980, ble delvis filmet i Portmeirion. I 2002 ble noen scener filmet der for den siste episoden (på den tiden) av TV-serien Kalde føtter.^[22] Både Cbeebies-serien Gigglebiz og avleggerserien Captain Adorable ble spilt inn i Portmeirion. Landsbyen Llan-ar-goll-en, som dukket opp i det walisiske førskoleprogrammet med samme navn på den walisiskspråklige TV-kanalen S4C, ble også spilt inn der.^[23]

Portmeirion har vært opptakssted for musikkvideoer og konserter. Det skotske bandet Altered Images fra 1980-tallet brukte Portmeirion i videoen sin «See Those Eyes». Siouxsie and the Banshees benyttet Portmeirion som kulisse i innspillingen av «The Passenger» i 1987 for parodien «Laughing Prisoner».^[24] Denne videoen inkluderte diverse scener fra The Prisoner.

I 1966–1967 kom Patrick McGoohan tilbake til Portmeirion for å filme eksteriøret til The Prisoner, et surrealistisk spiondrama der Portmeirion spilte en hovedrolle som «The Village», der McGoohans pensjonerte etterretningsagent, kun kjent som «Number 6», ble fengslet og avhørt, om enn i hyggelige omgivelser. På forespørsel fra Williams-Ellis ble ikke Portmeirion identifisert på skjermen som innspillingssted før rulleteksten til den siste episoden av serien, og Williams-Ellis uttalte faktisk at innkrevingen av en inngangsbillett var et bevisst knep for å forhindre at landsbyen ble ødelagt av overbefolkning.^[11] Showet, som ble sendt på ITV i Storbritannia vinteren 1967–68 og CBS i USA sommeren 1968, ble en kultklassiker, og fans fortsetter å besøke Portmeirion, som er vertskap for årlige fankonvensjoner for The Prisoner.^[25]

Panorama i sentrum av Portmeirion

• Offisielt nettsted
• (en) Portmeirion – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Portmeirion – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Bilder av Portmeirion