Plebeierforsamlingen (Concilium plebis, «folkets rådsforsamling») utgjorde Romas arbeiderklasse og fungerte på samme måte som comitia tributa, men med det unntak av at de øvre klassene, patrisierne, ikke kunne delta. Til å begynne med kunne forsamlingen bare vedta lover som gjaldt plebeierne, men fra 287 f.Kr. gjaldt lovforslagene forsamlingen ga alle borgerne. Forsamlingen valgte også tribuner og plebeirske ediler. I senrepublikken ble forsamlingen øverste lovgiverorgan sammen med comitia tributa.
Plebeierforsamlingen ble i begynnelsen organisert på grunnlag av Curia, men rundt år 445 f.Kr.[1] ble det reorganisert på grunnlag av stammene, og ble således «Plebeiernes stammeråd». Plebeierforsamlingen møttes vanligvis ved brønnen comiti og ofte kunne patrisiske senatorer overvåke fra trappene ved Curia Hostilia og kunne tidvis komme med tilrop under møtene. Representantene fra plebeierne i regjeringen ble kalt for tribuner og hadde makt til å gi veto til lovene som ble stilt i det romerske senatet. Kun plebeiere hadde tillatelse til å stemme.
Referanser
- ^ Abbott, Frank Frost (1901): A History and Description of Roman Political Institutions, s. 196
Litteratur
- Abbott, Frank Frost (1901): A History and Description of Roman Political Institutions. Elibron Classics, ISBN 0-543-92749-0
- Byrd, Robert (1995): The Senate of the Roman Republic. U.S. Government Printing Office, Senate Document 103-23.
- Lintott, Andrew (1999): The Constitution of the Roman Republic. Oxford University Press, ISBN 0-19-926108-3.
Eksterne lenker
