Magister militum (latin for «herre/leder av soldatene»; flertall magistri militum) var en tittel opprettet av keiser Konstantin den store som den øverste militære graden i det romerske keiserriket. En magister militum var øverstkommanderende i et bestemt geografisk område, som for eksempel Trakia. Flere magistre ble mektige nok til å ta kontroll over riket med keiseren redusert til en marionett. I gresk kilder er begrepet oversatt som enten strategos eller stratelates, det vil si «hærfører». I Vestromerriket utviklet begrepet til magister utriusque militiæ, «øverstkommanderende». Denne mektige posisjonen ble ofte holdt av makten bak tronen, som blant annet Stilicho, Flavius Aetius, Ricimer, og andre.[1]
Referanser