Prefekt (latin: praefectus, av praeficere, av pre- og facere, «gjøre», egentlig «foresatt»)[1][2] er en person med en ledelsesfunksjon; i det gamle Roma: betegnelse for visse høyere embetsmenn, det vil si leder av administrativt område.[1] En prefekts embete eller område kalles et prefektur, men i mange post-romerske tilfeller finnes prefekter uten prefekturer og vice versa.
I romanske språk benyttes fortsatt disse ordene, eksempelvis i Frankrike hvor det henvises til øverste embetsmann i et departement; fylkesmann, og politimester i Paris (préfet de police).[1]
Antikkens Roma
Praefectus, «den som står foran (andre)»,[3] ofte med en ytterligere kvalifikasjon, var den formelle tittelen av mange myndighetspersoner i Romerriket, fra ganske lavt posisjonerte til militære eller sivile av høy rang. Deres autoritet var ikke legemliggjort i deres person (som det var med valgte magistrater), men kreert av delegasjon fra en høyere autoritet. De hadde en del egen autoritet i deres prefektur, som eksempelvis å kontrollere fengsler og i den sivile administrasjon. Generelt var prefekten en myndighetsperson som ble utpekt av en magistrat for en bestemt, avgrenset periode for å utføre en bestemt oppgave (mandatum). Opprinnelig var det en militær oppgave, eksempelvis ble en reservetropp kommandert av en prefekt.[3]
Referanser
