Han var sønn av jekteskipper Ottar Rinnan og hustru Jørgine Birgitte Hundt i Trondhjem,[3] men vokste opp hos onkelen og tanten i Ibestad, lensmann og stortingsmann Ole Peter Schjølberg og hustru Sara Collett Rinnan.[4][5] Morfaren var slaktermester Hans Samuel Hundt. Dermed var Rinnan også fetter av Regine Wanvig (gift Berg), mor til Andreas Berg, som var ordfører i Trondhjem og stortingsmann samtidig med Rinnan.
Etter konfirmasjonen gikk han i lære som snekker hos snekkermester Strøm i Trondhjem og arbeidet som tømrer på et skipsverft i Ålesund, men dro til sjøs i 1865.[4][6][7] Han tok styrmannseksamen i 1872 og skipperborgerskap i 1876, og seilte i både kyst- og utenriksfart for blant andre Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab.[4][6]
Han giftet seg i 1877 med Mina Rønning, en sjømannsdatter fra Trondhjem. De bodde i Vollabakken og på Møllenberg, og fikk syv barn.[8][9]
Fra 1891 til 1920 var Rinnan arbeidsformann ved Trondhjems tollbod (tollkammer).[4][10] Fra å være liten, især om vintrene, økte skipstrafikken til byen sterkt i løpet av denne perioden. I 1910 flyttet tollvesenet fra Kjøpmannsgata til Brattørkaia.[11]
Politisk arbeid
Rinnan var medlem av Trondhjem bystyre fra 1895 til 1901, medlem av formannskapet fra 1895 til 1898 samt medlem av havnestyret.[4][6] Til tross for sin fremskredne alder, tilhørte han den kretsen rundt Odd Klingenberg som foresto et konfliktfylt generasjonsskifte i Trondheims to konservative velgerforeninger rundt århundreskiftet. En splittelse i Venstre gjorde så at Høyre gjenvant flertallet.[12] Rinnan var innvalgt på Stortinget fra Trondheim og Levanger fra 1904 til 1906, og satt i Stortingets kirkekomité. Ettersom han satt på Stortinget under unionsoppløsningen, ble han foræret 7. juni-medaljen.[4]
Referanser
^Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 717[Hentet fra Wikidata]
^Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 43[Hentet fra Wikidata]
.jpg)