Han var sønn av gårdbruker Ole Gautsen Rygh og hustru Dorthe Skjelbred på gården Lilleøen i Overhalla. Faren kom fra gården Rygg i samme bygd, derav slektsnavnet. Det sies at Peder allerede som liten gutt leste mye i bøker som han bragte med seg når han gjetet buskapen. Tidlig i 1811 ble han satt bort til presten L. Jenssen på Grande i Overhalla, som underviste ham frem til han i 1812 fikk et nytt prestekall i Kautokeino. Rygh bodde hjemme frem til konfirmasjonen i 1815, da han ble visergutt og kontorist hos fogd Jens Severin Bærøe Hegge i Namdalen, med bolig på Veglo i Overhalla. Rygh fulgte med da Hegge ble fogd på Inderøy.[3]
Rygh tok preliminæreksamen i 1824 og «norsk» juridisk eksamen med beste karakter i 1826, etter veiledning av Carl Arntzen. Deretter ble han fullmektig hos sin sambygding og venn Peder Klykken, som var sorenskriver på Inderøy og fra 1829 i sorenskriver Stjør- og Verdal. Som fullmektig var Rygh konstituert som både sorenskriver og fogd flere ganger. I 1832 giftet han seg med Klykkens «kloke og vakre stuepike», Marie Bentsen, datter av Carl Fredrik Bentsen (opprinnelig Jørgen Ditlev Kierulf fra Danmark)[4], lensmann i Verdal. Samme år overtok Rygh lensmannsombudet etter svigerfaren. Rygh bodde på Stiklestad nordre i fire år før han kjøpte en del av gården Haug, kalt Slottet. Han kjøpte senere mer jord og la til Slottet, hvor han bodde frem til sin død.[3][5]
Politisk arbeid
Rygh var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt i periodene 1839–1847, 1851–1858 og 1862–1867. Han ble også valgt i periodene mellom, men nektet å motta valget. Han tilsluttet seg bondeopposisjonen, det som skulle bli partiet Venstre, anført av slike som Ole Gabriel Ueland og Ole Christensen Walstad og senere Johan Sverdrup. Rygh var virksom i blant annet Lagtinget og Stortingets justiskomité. Han var i mange henseender en sparepolitiker, men velvillig overfor bevilgninger til skolevesen og vitenskap. Han var også interessert i utviklingen av det kommunale selvstyret. Han gikk imot sine partifeller og bidrog til å felle forslaget om juryordning i 1863.[3]
Peder Strand Rygh og Marie Bentsen fikk seks barn, som alle ble holdt for å være store begavelser; sønnene Evald, Karl og Oluf, og døtrene Didrikke (Rikke), Petra og Gusta. Petra giftet seg med gårdbruker og ordfører Martin Daniel Müller i Verdal; Didrikke med lensmann John Johnsen Wold i Åsen; og Gusta var ugift. Mens Rygh hørte politisk til venstreopposisjonen, var sønnene høyremenn. Dattersønnene Eliseus Müller og John Wold var stortingsmenn og ordførere for Bondepartiet.[3]
Referanser
^abStortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 734[Hentet fra Wikidata]
