Honorary doctorate of the Karlsruhe Institute of Technology (1918) Æresborger av Bonn (1946)[6] Joseph-von-Görres-Preis (1941) Goethe-medaljen for kunst og vitenskap (1941)
Clemen ble født som sønn av professoren Christian August Julius Clemen (1838–1920) og hans kone Helene Voigt (1842–1907). Hans to brødre Carl og Otto ble fremtredende vitenskapsmenn innenfor henholdsvis teologi og historie.[7]
I Strasbourg tok han sin doktorgrad i 1889 med en avhandling om portretter av Karl den store (Porträtdarstellungen Karls des Grossen).[8] I 1893 habiliterte han seg i Bonn.[9] I samme år ble han utnevnt provinzialkonservator i Rhinprovinsen. I denne rollen ble han ansvarlig for konservering og dokumentasjon av minnesmerkene i provinsen. Han ble professor i kunsthistorie i Bonn i 1898. Et år senere ble han utnevnt professor i kunsthistorie ved Kunstakademie Düsseldorf. I 1902 ble han professor (ordinarius) i kunsthistorie i Bonn. Denne posisjonen beholdt han frem til han pensjonerte seg i 1936. I Bonn var Heinrich Lützeler blant hans studenter. Han var guest professor ved Harvard University i årene 1907–1908.[10]
Clemens første publikasjoner om middelalderens kunst imponerte provinsens myndigheter såpass mye at de gjorde ham ansvarlig for å danne en fortegnelse over minnesmerkene i provinsen. Han begynte i 1891 å gi ut serien Die Kunstdenkmäler der Rheinprovinz (Minnesmerkene i Rhinprovinsen), som han redigerte for de neste 46 årene. Prosjektet nådde sitt høydepunkt i 1937 med utgivelsen av et bind om Kölnerdomen, som var skrevet i samarbeid med Heinrich Neu og Fritz Witte.[11]
Under første verdenskrig var Clemen leder av kunstkommisjonen til den tyske okkupasjonsmakten i Belgia. I en nekrolog over Clemen i det amerikanske tidsskriftet College Art Journal ble det hevdet at kunstkommisjonen «ikke plyndret det okkuperte landet for dets kunstobjekter, men tvertimot så som dets oppgave å katalogisere og forevige belgiske minnesmerker.»[12]Hans arbeid under krigen resulterte både i boken Kunstschutz im Kriege (1919) og det to-bindige verket Belgische Kunstdenkmäler (München 1923).
Flere av minnesmerkene som Clemen hadde som sin oppgave å bevare, blant dem flere middelalderkirker i Köln, ble ødelagt under annen verdenskrig. Hans hus og hans bibliotek med et manuskript over en diskurs om Rhinlandets kunsthistorie gikk også dukken.[13]
