Paraíba er en delstat nordøst i Brasil og grenser til nabodelstatene Rio Grande do Norte i nord, Pernambuco i sør og Ceará i vest. I delstaten ligger Ponta do Seixas som er det østligste punktet på det amerikanske kontinent og vender mot Atlanterhavet. Paraiba dekker et område på 56 439,8 km². Delstaten hadde i 2015 et beregnet folketall på 3 972 202.[1]
De viktigste elvene er Paraíba, Piranhas, Taperoá, Mamanguape, Curimataú, Peixes og Sanhauá.
Klima
Kysten har et tropisk regnklima med mange regnskyll særlig i vinterperioden (april til august). Klimaet endrer seg når man beveger seg inn i innlandet, etter mesoregionen «Serra da Borborema», der det er et delvis steppelandskap hvor man kan oppleve lange tørkeperioder.
Økonomi
Økonomien i Paraíba har sin base i landbruket (sukkerrør, ananas, maniok, mais og bønner), i industrien (matforedling, tekstil og fremstilling av alkohol av sukker), kvegdrift (i det siste mer geiter i Cariri-regionen) og turisme. Paraíba har store arrangementer som er godt kjent i Brasil og trekker mange turister: Den største São João i verden samt Micarande (karneval utenfor det offisielle tidspunktet) med store kjente brasilianske musikere.
Historie
På midten av 1500-tallet etablerte portugisiske nybyggere fra Pernambuco en bosetning ved munningen av elva Paraíba, som fikk navnet Filipéia de Nossa Senhora das Neves. Dette er i dag delstatshovedstaden João Pessoa.
Området viste seg snart velegnet for dyrking av sukkerrør, og franske, nederlandske og portugisiske kolonister førte en langvarig kamp for å få kontroll over sukkerproduksjonen. Blant annet ble festningen Santa Catarina bygget nær João Pessoa for å beskytte byen mot nederlenderne, som skulle vise seg å være en stor trussel mot det portugisiske herredømmet i kolonien Brasil.