Hommage à Lars Tiller. Serigrafi av Ove Stokstad fra 1973
Ove Rolf Colbjørn Stokstad (1939–2018) var en norsk grafiker og jazzmusiker (saksofon, klarinett), kjent fra flere innspillinger med ulike grupper.[3][4] Hans hovedvirke var som grafiker, med en omfattende produksjon og utstillingsvirksomhet, og han var tilknyttet Kunstakademiet i Trondheim fra 1971 til 2002, da han gikk av som professor.
Han var gift med tekstilkunstneren Gudrun Skeie Stokstad, som døde i 2016. Sammen har de en datter og en sønn.
I perioden 1968 til 1970 var han ansatt som vitenskapelig assistent ved Institutt for form og farge på NTH. I 1970 ble han bedt om å etablere – og lede – en grafikklinje ved Kunstskolen i Trondheim. Han utviklet grafikkutdannelsen ved KIT, var hovedlærer i grafikk, og ansatt i flere pedagogiske og administrative stillinger der, frem til han gikk av som professor i 2002.[6]
Ove Stokstads egen produksjon var, og forblir, en særegen, distinkt og øyeblikkelig gjenkjennelig affære. En nesten introvert, forunderlig strikt og nøktern form for abstraksjon, basert i en kolorisme man oftere finner i maleri enn i grafikk, der linjer og nøyaktige former passerer fargeflater. Et billedunivers det er enklest å orientere seg i hvis man tar med i beregningen at han i like høy grad som han var grafiker, var en distinkt jazzmusiker med saksofonen som fremste våpen. Selv om jeg ikke visste dette, ville det vært nærliggende å gripe etter musikaliteten i verkene som en hovedsak, og det åpne rom for improvisasjon der disse tingene sammenfaller.
Han fikk flere stipender i løpet av karrieren,[8] hadde diverse illustrasjonsoppdrag, både i aviser og tidsskrifter, på LP-cover og plakater, og han illustrerte Albert Camus bok Hverken offer eller bødler, som ble utgitt på norsk i 1964.[5]
Ove Stokstad hadde et sterkt politisk engasjement og var samfunnsengasjert, han mente at det var en selvfølge at når man skaper kultur og henvender seg til et publikum, skal man også engasjere seg i omgivelsene.[9] Han laget flere figurative bilder med svart motiv på hvitt papir. Flere av disse bildene viser hans engasjement for menneskerettigheter, ofte med historier om overgrep og undertrykkelse både i motiv og tittel.[5] Han er likevel mest kjent for sine fargesterke, abstrakte, nesten geometriske bilder, som kan minne om Lars Tillers grafikk.[9]
I 2017 var han en av de norske grafikerne som ble invitert til å være representert på åpningsutstillingen i Dronning Sonja KunstStall. Hans verk der er linoleumssnittetHvem martret?[11]
^Hoel, Ole Jacob (17. desember 1993). «Heder til kulturarbeidere». Adresseavisen. s. 28. «Ove Stokstad og Nidarosdomens guttekor fikk Trondheim kommunes kulturpris i 1993.»
.JPG)
