Bakke gård ligger på Møllenberg i Trondheim, i Innherredsveien 3. Dagens Bakke gård ble påbegynt ca. 1766, men det har vært bebyggelse der siden 1100-tallet. Området som gården ligger på, ble opprinnelig kalt Bakke.
På 1700-tallet var Bakke gård en av lystgårdene som, til tross for å ligge nærme byen, hadde åpent landskap med betydelig innmark mot sør og øst/nordøst.[1] I perioden fram til reformasjonen i 1537, var gården et nonnekloster[2], og brolegning og fundamenter fra klosteret er funnet under utgravning i kjelleren.
I dag består gården av et hovedbygg, et stabbur og anneks med hybler. Hovedhuset består av fire etasjer, og inneholder blant annet kurslokaler, forsamlingslokaler, to kjøkken, møterom, og toaletter og dusj i kjelleren.[3]
Historikk
Middelalder og klostertid
Hovedbygningen i dagens Bakke går er reist på restene av en langt eldre bebyggelse, blant annet Bakke kloster.[1]
Tidlige kilder: Sagafragment fra 1100-tallet
De første kildene som omtaler bebyggelsen på dette området, finnes i et sagafragment fra rundt 1150 om den islandske skalden og presten Einar Skuleson.[4] Skuleson var ætling av Egill Skallagrímsson og ble regnet som sin tids fremste skald. Han tjente blant annet under kong Øystein Haraldsson, som var konge av Norge fra ca. 1142 til 1157, og siden dette pågikk i Haraldssons regjeringstid, vet vi at Bakke kloster var fullt operativt med en abbedisse og flere innvidde nonner senest i 1157.
I fragmentet står det lese at Einar kom for sent til kongens bordsetting, for han hadde vært og besøkt abbedissen i Bakke kloster. Kong Øystein var vred, og beordret et dikt av skalden før han fikk sette seg til bords.
Oss lét abbatissa angri firrð of svangan, dygg þótt víf en vígðu viti fyr þat gyrða. En til áts með nunnum, ógnar rakks, á Bakka, drós gladdit vin vísa, varat stallarinn kallaðr.
Os dydig Abbedisse Har trøstet, dog ej mættet, Til Drikkesynd ej lokker Indviet Kvindeskare. Den kjekke Konges Staller Til Spisning ej med Nonner Paa Bakke blev indbuden; Ej saa han glædes skulde.
fra Sagabrudstykke om Einar Skulesøn (dansk oversettelse av Einars þáttr Skúlasonar)[6]
I Sverres saga fra 1183, nevnes klosteret[7] (som «Nonneseter på Bakka»). Klosteret, som sannsynligvis var et benediktinerkloster, var i bruk helt fram til reformasjonen, da ordenen formelt ble oppløst. Nonnene fikk bo der videre, til den siste døde i 1561.
Etter reformasjonen
Klosteret ble nedlagt ved reformasjonen, og verdslige bygninger ble deretter reist på Bakke. Bakke gård lå utenfor selve byen og slapp unna de store bybrannene, men ble rammet av brann i 1564, 1658 og 1718. De to første gangene ble gården påtent av svenske militære styrker; siste gang ble gården, i likhet med øvrig bebyggelse på Bakklandet, påtent av norske styrker som et forsvar da svenske hærstyrker rykket inn i byen.[1]
Fra 1702 ble det gitt kongelig privilegium til en reperbane tilknyttet Bakke gård, og denne stod helt fram til rundt 1880.
Ny hovedbygning med seteritak
I 1766 overtok kaptein Carl Henning Krog gården og kort tid etterpå ble en ny stor hovedbygning (våningshuset) med et høyt seteritak bygd. Den kjente snekkermesteren, Heinrich Kühnemann, sto sannynligvis bak plan, konstruksjon og oppføring av bygningen.[1] Bygningen var opprinnelig mer enn 40 meter lang, det dobbelte av lengden i dag. Huset er ett av de få som fremdeles har seteritak med en tilbaketrukket loftsetasje. Seteritak var en takform som var svært populær i Trondheim på 1700-tallet. Den bevarte hovedinngangen mot tunet i øst har tofløyet dør med fyllinger i høyt relieff og er rammet inn av en rik barokkportal med svunget overstykke.[1]
Johannes Finne kjøpte gården i 1787.
1800-tallet
Deling av bygningen i 1834
Bakke gård slik den opprinnelig var før den ble delt i to like deler i året 1834. Halvdelen til høyre ble revet og istedet ble Rosenborg gård oppført, som så ble revet i 1884.
På grunn av et skifte i familien Finne, ble gården og huset delt i 1834. Et høyt plankegjerde ble også satt opp mellom parsellene; gjerdet delte hagen i to like parter.[1] Etter skiftet i 1834 ble store deler av begge eiendommene solgt og etter hvert utbygd med bolighus og gater, særlig i løpet av de to siste tiårene av 1800-tallet.
Under skiftet overtok kaptein Jørgen Coldevin Rosenvinge, som var gift med Mette Margrethe Finne, den nordøstre delen av eiendommen ved arv.[8] Eiendommen fikk da navnet Rosenborg, etter Rosenvinges familienavn. Rosenvinge bygde også nye hus øst for den gamle hovedbygningen, som han overlot til tjenestefolk og ellers brukte som lager. Rosenvinges del, Rosenborg gård, ble i 1884 solgt til et interessentskap og revet.[1]
Restaurering av vestre del
Den bevarte, vestre, delen ble stående og er tatt godt vare på i nokså uendret form.[1] Etter rivingen gjennomgikk den gjenværende delen av Bakke en nødvendig ombygging, blant annet av seteritaket, for å fremstå som en selvstendig bygning og gjenvinne noe av den strenge symmetrien som opprinnelig hadde preget hovedbygningen. Etter ombyggingen mistet hovedfasaden mot øst sin opprinnelige symmetriske løsning. Den ble stående med "en rikt utsmykket hovedportal i «trønderbarokk» med tofløyet dør på den ene siden og ei enkel (kjøkken)dør på den andre, og uten den samme totale balansen i vindusplasseringen."[1]
Familien Müller overtok den vestre delen av Bakke gård i 1858, og beholdt Bakke gård fram til 1931, da gården ble kjøpt av Trondheim kommune.
1900-tallet
Hovedbygningene ble fredet i 1927 og istandsatt som meningshetskontor for Bakklandet menighet fra 1928.
Trondheim kommune kjøpte gården i 1931, og i noen år ble den brukt som prestebolig, før hele hovedbygningen i 1971 ble leid ut som fellesverksted for yngre billedkunstnere i byen, spesielt utøvere av grafiske teknikker.
I 1994 kjøpte Trondheim Grafiske Fagforening gården og i de neste 20 årene, ble gården brukt til kontorvirksomhet og til utleie i forbindelse med klubbmøter, bryllup, barnedåp og begravelser.[3] Gården ble solgt til sine nåværende eierne i 2015.[9]
.jpg)
_(21136006925).jpg)
_(4007916296).jpg)
