Otto Wagner
Født		Otto Koloman Wagner 13. juli 1841[1][2][3][4] Penzing[5][6]
Død		11. apr. 1918[7][4][8][9] (76 år) Wien[10]
Beskjeftigelse		Arkitekt, professor, byplanlegger, bygningstegner, universitetslærer
Utdannet ved		Akademie der bildenden Künste Wien Akademisches Gymnasium
Barn		Otto Wagner junior
Nasjonalitet		Keiserdømmet Østerrike[11][12][13] Cisleithania
Gravlagt		Otto Wagner's grave
Utmerkelser		Frans Josef-ordenen Sankt Stanislaus-ordenen Jernkroneordenen Æresdoktor ved universitetet i Dresden
Otto Wagner på Commons

Otto Wagner (1841–1918) var en østerriksk arkitekt og møbeldesigner. Han jobbet i en florentinsk renessansestil før han forlot de historiserende stilene i 1893 for de moderne påstandene om samsvar mellom funksjon, materiale og konstruksjon. Han var med i Wiener Sezession. I 1896 formulerte han sine standpunkter i boken Moderne Architektur og fikk deretter stor innflytelse som både arkitekt og lærer med sin art jugend-arkitektur.^[14]

Wagner studerte i hjembyen ved Polytechnische Institut og hos Eduard van der Nüll og August Sicard von Sicardsburg ved Wiens kunstakademi samt i Berlin og var deretter aktiv i Wien. Hans tidligere byggverk inkluderer synagogen i Budapest. For øvrig tegnet han en stund mest private hus og villaer. Blant hans andre arbeider er en monumental bro over Donaukanalen sammen med kaibygninger, ytterligere stasjonshus, paviljonger og broer til Wien bybane samt Österreichische Postsparkasse og den svært originale kuppelkirken ved Steinhof.^[15]

I løpet av sin travle karriere utviklet Wagner sin egen stil, som sto i sterk kontrast til wiener-arkitekturen slik den hadde utviklet seg i løpet av 1800-tallet. Med forbindelser fra empire gikk han i sine arbeider ut fra rent konstruktive prinsipper, søkte først og fremst geometrisk klarhet og bestemthet, enkle mål, rene linjer, ren form, aldri stemning. Kritikerne tok sikte på nøkternheten og kjøligheten de fant i hans kreasjoner, på hans undervurdering av historiske og lokale tradisjoner, noen ganger til og med på hans suverene måte å bruke materialene på (polert marmor, metall, forgylling, mosaikk, glass).^[14][16]

Wagner tegnet totalt rundt hundre private hus, bygde mange av dem for egen regning og selvfølgelig i detalj etter egen smak, og solgte dem da de sto ferdig. Han laget også tegninger for den planlagte byggingen av nye distrikter og utarbeidet grandiose forslag til monumentale bygninger, blant dem for gjenoppbyggingen av Kapusinerkirken med en ny keiserlig grav, nye bygninger for 'kunstakademiet, krigsdepartementet og for Wien Bymuseet (i den første konkurransen for sistnevnte vant han desidert, men da konkurransen ble holdt på nytt mislyktes han).

Wagner fikk tittelen Oberbaurat, var professor ved akademiet i Wien fra 1894 til 1912 og samlet en mengde disipler rundt seg. Han presenterte sine prinsipper i ord og skrift i tidskriftet Moderne Architektur (1896, senere omarbeidet med tittelen Die Baukunst unserer Zeit, fjerde utgave 1914), Der Grosstadt med flere Skizzen, Projekte und geschöneinte Bauwerke, som han ga ut 1891–1906 ( tre deler).^[16]

• 
  Fasaden på Rumbach Street synagogen, Budapest (1870–73)
• 
  Interiør Rumbach Street synagogen
• 
  Banklokale Länderbank, Hohenstaufengasse, Wien (1882–1884)
• 
  Den første Wagner Villæn (1886)
• 
  Karlsplatz stasjon til Wien Stadtbahn (1894–99)
• 
  Maiolica House, Wien (1898)
• 
  Fasade Maiolica House
• 
  Trapper i Maiolica House
• 
  Church of St. Leopold, Wien (1902–1907)
• 
  Interiør Church of St. Leopold

• 
  Lenestol (1898–99)
• 
  Lenestol (1902)
• 
  Lenestol (1905–06)
• 
  Broderi, 1900