En italienskpråklig versjon med spilletid på omtrent to timer ble uroppført i Wien 5. oktober 1762 og en omarbeidet og utvidet franskspråklig versjon med spilletid på to og en halv time ble uroppført i Paris 2. august 1774.
Beskrivelse
Orfeo ed Euridice er den første av Glucks «reformoperaer», som er forsøk på å erstatte opera seriaens usannsynlige plots og komplekse musikk med en ny enkelhet både hva gjelder musikk og drama.[1]
Operaen er Glucks mest populære verk,[1] og fikk stor påvirkning på senere tyske operaer. Variasjoner over temaet redningsoperasjoner i underverdenen der helten må kontrollere eller skjule sin emosjoner, finnes i MozartsTryllefløyten, BeethovensFidelio og WagnersRhingullet.
Selv om den opprinnelige librettoen var på italiensk språk, finnes det mange trekk fra fransk opera i Orfeo ed Euridice, spesielt det akkompagnerte resitativet og mangelen på vokal virtuositet. For å tilpasse verket den franske smaken gjorde Gluck flere endringer i vokalistbesetning og orkestrering. Den franske librettoen til Orphée et Eurydice er skrevet av Pierre-Louis Moline på grunnlag av Calzabigis versjon.
Handling
Første akt
Sammen med hyrdene gråter den trakiske sangeren Orfeus ved sin elskede Evrydikes grav. Han bønnfaller gudene om å få henne tilbake, og kjærlighetsguden Amor dukker opp og forteller at Zevs gir ham tillatelse til å gå ned i Hades. Dersom det lykkes ham å røre furiene med sin sang, skal han få ta med seg Evrydike tilbake til de levendes verden. Betingelsen er at han ikke snur seg og ser på henne på veien tilbake. Orfeus takker og tar fatt på reisen.
Andre akt
Hades' voktere avviser ham først, men Orfeus gir ikke opp og etter lengre tids sang og spill, blir de bløtgjort og gir ham tilgang.
Orfeus går inn i Elysion og etter en stund viser Evrydike seg. Han lukker øynene, snur seg, tar hennes hånd og løper ut uten å se seg tilbake.
Tredje akt
Da de nesten er oppe i dagslyset, klager Evrydike over at han ikke ser på henne, altså kan han ikke elske henne lengre og da vil hun heller vende tilbake til dødsriket. Orfeus blir rørt av dette og snur seg, og Evrydike dør. Orfeus vil da selv dø for å forenes med henne, men Amor tar dolken han vil drepe seg med og vekker Evrydike til live igjen. Operaen får en lykkelig slutt.
