Oluf Eie ankom til India i oktober 1920. Fra 1922 til 1962 var han bestyrer av Santalmisjonens tehage Mornai. I løpet av Eies 40-årige tjeneste bygde han opp plantasjen til å bli en av de mest lønnsomme i Assam. Mornai var også blant de første bedrifter i India som forbød barnearbeid. Allerede i 1933 ble det innført skoleplikt for barn av plantasjens ansatte. I Eies bestyrertid ble det bygget sykehus, skoler, kontorer og hundrevis av arbeiderboliger. Et lokalt velferdssystem ble utviklet på tehagens grunn. Mange av tehagens arbeidere ble etter hvert tilknyttet santalkirken (fra 1950 NELC) – og to kirker ble reist på området der det fortsatt forrettes søndagsmesse på flere språk; santali, mundari og bengali.
Etter 40 års tjeneste som leder for tehagen, flyttet familien til Dumka i 1962 da Oluf Eie ble misjonens førstesekretær.
Verk
En kirke bliver til : Santalkirken, dens vækst og udvikling, Dansk Santalmission, 1967
Kampen for at overleve: Folkelige mindretal i Indien, av Oluf Eie med forord av Ole Christiansen. DMS-forlag i samarbeid med Dansk Santalmission (januar 1980).
Biografi
Fælles Eie: En mindebog om missionæren og tehavebestyreren Oluf Eie, redigeret af Magda Krogh. København: Dansk Santalmission (1984).
