Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Teplantasje i Malaysia
Plantasje er ofte en landbruksenhet der bare en vekst dyrkes, også kalt monokultur eller monokultivering.
Som plantasje regnes vanligvis store landbruksenheter i tropene og subtropene som har spesialisert seg på kun én type vekst eller en type husdyr, og som i tillegg utnytter billig lokal arbeidskraft. Spesialisert produksjon i stor skala samt billig arbeidskraft, bidrar sterkt til at produkter som f.eks. bananer og appelsiner er lavprisprodukter i den rike del av verden.
Plantasjene kom i gang i kjølvannet av de store oppdagelser og erobringer i det 15. århundre utført av blant annet Christofer Columbus, Vasco da Gama, Hernán Cortés og Francisco Pizarro. Disse og andre oppdagerne innledet første fase i kolonialismen som var begrunnet med behovet for å åpne nye handelsruter. I virkeligheten ble denne fase i minst like stor grad preget av regulære erobrings- og plyndringstokter med edle metaller (primært gull og sølv) som hovedmål. I løpet av det 17. og 18. århundre slo mange europeere seg ned på territoriene som ble erobret i kolonialismens første fase, og det er disse nybyggerne (i første rekke representanter fra hjemlandets adelskap) som etablerer plantasjer for eksport til sine hjemland. Især i Latin-Amerika og Afrika sørger en voksende slavehandel for å gi en jevnt tilførsel av billig arbeidskraft.
Så godt som samtlige plantasjer i Afrika, Asia og Latin-Amerika var fram til 2. verdenskrig eid og kontrollert av europeiske innvandrere eller europeiske og nordamerikanske selskaper. De europeiske selskapene var i første rekke representert i Asia og Afrika, mens selskaper fra USA kontrollerte så godt som samtlige plantasjer i Latin-Amerika.
Økologiske, økonomiske og sosiale konsekvenser
Plantasjenes satsing på monokulturer, førte ofte med seg store økologiske konsekvenser for flora- og fauna-mangfoldet som fantes naturlig i området. Når stadig deler av regnskogen i for eksempel Brasil og Indonesia ryddes for å gi plass til enorme plantasjer, svekkes artsmangfoldet samtidig som det fortrenger urbefolkning, småbønder og andre som lever i mer overensstemmelse med de naturgitte vilkårene.
I mange tilfeller førte dette også til svekkelse av den lokale økonomien, dels fordi eksportinntektene gikk til plantasjeierne og dels fordi plantasjeeierne eller utenlandske selskap tilegnet seg arealer som urbefolkning og småbønder tidligere livnærte seg av. Særlig i kolonitiden, men også i våre dager gir plantasjeøkonomien derfor ofte to vidt forskjellige økonomiske resultat. Rikdom for plantasjeeiere og fattigdom for lokalbefolkningen.
