PROFILPELAJAR.COM

Nuzi (eller Nuzu; akkadisk: Gasur) var en oldtidsby i Mesopotamia som lå sørvest for Kirkuk i dagens provins Al Ta'amim (eller Kirkuk-provinsen), den nåværende kurdiske delen av Irak, lokalisert i nærheten av elven Tigris. Dagens navn for stedet er Yorghan Tepe. Det består av en jordhaug av middels størrelse i flere arkeologiske lag og to mindre jordhauger bestående av enkeltperioder.

Historie

Byen Gasur ble tilsynelatende grunnlagt under det akkadiske rike på slutten av 2000-tallet f.Kr. På midten av 1000-tallet f.Kr. overtok hurritterne byen og omdøpte den til Nuzi. Stedets historie i den mellomliggende perioden er uklar, skjønt tilstedeværelsen av noen få leirtavler med kileskrift fra Gammelassyria indikerer at det var handel med nabobyen Assur. Etter at det hurrittiske kongedømmet til Mitanni ble erobret av hettittene, havnet Nuzi i hendene på assyrerne og byen gikk i nedgang. Merk at den hurrittiske perioden er godt kjent ettersom disse arkeologiske lagene er godt utgravd og undersøkt, mens den tidligere historien er mindre bestemt grunnet at det kun har vært gjort mindre undersøkelser av denne spesifikke perioden.^[1] Historien til Nuzi er nært beslektet med de nærliggende byene Eshnunna og Khafajah.

Arkeologi

Artikkelen inngår i serien om Mesopotamia


Eufrat Tigris Assyriologi
Byer / Imperier
Sumer: Uruk Ur Eridu Kisj Lagasj Nippur Det akkadiske rike: Akkad Babylon Isin Mari Susa Assyria: Assur Ninive Nuzi Nimrud Assyriske palassrelieffer Babylonia: Babylon Kaldea Elam Amoritter Ziggurat Hurritter Mitanni Kassitter Urartu Hettittene
Kronologi
Den sumeriske kongeliste Konger av Assyria Konger av Babylonia
Språk
Kileskrift Sumerisk Akkadisk Elamittisk Hurrittisk Amorittisk Hettittisk
Mytologi
Enuma Elish Gilgamesj Marduk

Mens det begynte å dukke opp leirtavler fra Yorghan Tepe allerede i 1896, ble de første seriøse arkeologiske undersøkelsene først i 1925 etter at Gertrude Bell merket seg at leirtavler ble solgt til turister på markedene i Bagdad. Utgravningene ble hovedsakelig gjort av Edward Chiera, Robert Pfeiffer, og Richard Starr under beskyttelse av Iraks nasjonalmuseum og Bagdadskolen til American Schools of Oriental Research og senere av Harvard University og Fogg Art Museum.^[2]^[3]^[4]

Utgravningene fortsatte ut 1931. Stedet har 15 bosetningslag. Hundrevis av leirtavler og andre funn som ble avdekket har blitt publisert i en rekke av utgivelser. Flere av funnene fortsettes å bli dokumentert og publisert den dag i dag.^[5]

Til dags dato er rundt 5000 leirtavler kjente, hovedsakelig bevart ved University of Chicago Oriental Institute, Harvard Semitic Museum og Iraks nasjonalmuseum i Bagdad. Mange av tekstene er rutinemessige lov- og forretningsdokumenter og rundt en fjerdedel angår forretningstransaksjoner for en enkelt familie.^[6] Det store flertallet av funnene er fra den huttittiske perioden under det andre millennium f.Kr. og med det gjenværende som er datert tilbake til byens grunnleggelse under det akkadiske rike. Kanskje det mest berømte gjenstanden som er funnet er et kart av lokalregionen som er datert til akkadiske perioden. Et arkiv samtidig med det hurrittiske arkivet ved Nuzi har blitt utgravd fra «det grønne palasset» ved stedet Tell al-Fakhar, rundt 35 km sørvest for Nuzi.^[7]

Provinsby på 1300-tallet f.Kr.

Den beste kjente perioden for stedets historie er på 1400- og 1300-tallet f.Kr. Leirtavlene fra denne perioden indikerer at Nuzi var en mindre provinsby i nordlige Mesopotamia på den tiden da området var hovedsakelig befolket av hurrittere, et folk som er godt kjent, men svakt dokumentert, og det ville ha vært enda mindre kunnskap om dem om det ikke var for informasjonen avdekket ved dette stedet.

Nuzi var en provinsby i kongedømmet Arrapha. Den ble administrert av en guvernør, šaknu, fra palasset. Dette palasset som lå i sentrum av jordhaugen, hadde mange rom arrangert rundt en sentral gårdsplass. Funksjonene til en del av rommene har blitt identifisert: mottakelsesrom, boliger, kontorer, kjøkken, og lagerrom. Arkivene som har blitt gravd opp forteller om den kongelige familie, foruten også organiseringen av palassets interne administrasjon og dets besittelser, og betalinger i rasjoner som arbeiderne fikk fra arbeid på markene. Junioroffiserer ved den kongelige administrasjonen er sukkallu, tidvis oversatt som «vesirer», halṣuhlu var «distriktslederen», og hazannu, «borgermester», var hver for seg ansvarlige for et administrativt nivå. Loven ble utført av disse, men også av dayānu, «dommere», utplassert i distriktene. Frie undersåtter av staten var forpliktet til et gebyr, Ilku, som synes å bestå av oppgaver som militærtjeneste, arbeid for ulike myndighetstjenester, inkludert på dets land.

Referanser

^ Ebling, Erich; Meissner, Bruno (1993): Reallexikon der Assyriologie, Walter de Gruyter, ISBN 3-11-003705-X
^ Lyon, David G. (1928): «The Joint Expedition of Harvard University and the Baghdad School at Yargon Tepa Near Kirkuk» i: Bulletin of the American Schools of Oriental Research, No 30
^ Chiera, Edward (1934): Joint Expedition with the Iraq Museum at Nuzi. Mixed Texts, University of Pennsylvania Press,
^ Starr, Richard F. S. (1937 & 1939): Nuzi; report on the excavation at Yorgan Tepa near Kirkuk, Iraq, conducted by Harvard University in conjunction with the American Schools of Oriental Research and the University museum of Philadelphia, 1927-1931, Harvard University Press, 1937 & 1939, 2 bind. ISBN 0-674-62900-0
^ Maidman, M. P.; Owen, David I.; Wilhelm, Gernot; Al-Iraqi, Mathaf (2003): Joint Expedition With the Iraq Museum at Nuzi VIII: The Remaining Major Texts in the Oriental Institute of the University of Chicago (Studies on the Civilization and Culture of Nuzi and the Hurrians, V. 14), University of Chicago Oriental Institute, CDL Press, ISBN 1-883053-80-3
^ Maidman, Maynard Paul (1976): «The Teip-tilla Family of Nuzi: A Genealogical Reconstruction» i: Journal of Cuneiform Studies, Vol. 28, No. 3
^ al-Khalesi, Y.M. (1970): «Tell al-Fakhar. Report on the First Season’s Excavations» i: Sumer 26, s. 109–126. ISSN 0081-9271.

Litteratur

Lacheman, Ernest R. et al. (1993): Studies on the Civilization and Culture of Nuzi and the Hurrians: Volume 4, The Eastern Archives of Nuzi and Excavations at Nuzi 9/2, Eisenbrauns, ISBN 0-931464-64-1
Owen, David I. & Ernest R. Lacheman (1995): Studies on the Civilization and Culture of Nuzi and the Hurrians: Volume 5, General Studies and Excavations at Nuzi 9/3, Eisenbrauns, ISBN 0-931464-67-6
Owen, David I. & Gernot Wilhelm (1995): Studies on the Civilization and Culture of Nuzi and the Hurrians: Volume 7, Edith Porada Memorial Volume, Capital Decisions Ltd, ISBN 1-883053-07-2
Owen, David I. & Gernot Wilhelm (1997): Studies on the Civilization and Culture of Nuzi and the Hurrians: Volume 8, Richard F.S. Starr Memorial Volume, CDL Press, ISBN 1-883053-10-2
Owen, David I. & Gernot Wilhelm (1998): Studies on the Civilization and Culture of Nuzi and the Hurrians: Volume 9, General Studies and Excavations at Nuzi, CDL Press, ISBN 1-883053-26-9
Lion, Brigitte & Stein, Diana L. (2001): Studies on the Civilization and Culture of Nuzi and the Hurrians: Volume 11, The Pula-Hali Family Archives, CDL Press, ISBN 1-883053-56-0
Driver, G. R. & J. Miles (1940): Ordeal by Oath at Nuzi, Iraq, vol. 7, s. 132
Paradise, J. A (1980): «Daughter and Her Father’s Property at Nuzi» i: Journal of Cuneiform Studies, vol. 32, s. 189–207