Byens navn kommer fra det mellomengelske ordet schele, som betyr «midlertidig skjul eller hytte»,[2] eller kanskje helst på norsk «rorbuer», og området er fortsatt identifisert med fiskerirelatert og andre sjørelaterte virksomheter.
Historie
Wooden Dollie, byens mest kjente landemerke.
North Shields er første gang nedtegnet i 1225 da Germanus, forstanderen i klosteret i Tynemouth, besluttet å opprette en havn for å skaffe fisk til klosteret som lå ved en odde ved munningen av elven Tyne. Han skaffet også forsyninger til skip som ankret opp i nærheten av klosteret. Et antall enkle «shiels» eller sjøboder ble reist ved munningen av Pow Burn hvor elven går sammen med Tyne, foruten også en tømmerkai for å losse fiskebåtene. Kaianlegget ble også benyttet for å skipe kull fra de lokale gruvene som var eid av klosteret.[3] Snart hadde den lokale befolkningen her vokst til rundt tusen personer.
Byen som vokste fram var opprinnelig begrenset til en smal stripe med land langs elven grunnet den bratte siden av elvebredden. Til sist ble byen for trang og overbefolket, og på 1700-tallet begynte man å reise bygninger på platået 20 meter over de gamle, svært lite sanitære boligene langs elven. De bedrestilte, forretningsfolk og skipseiere, bodde i høyden, mens arbeidsfolk og fattige nedenfor. Festningen Clifford's Fort, lokalisert ved Fish Quay, ble reist på 1600-tallet som kystforsvar mot nederlenderne, men spilte også en rolle under Napoleonskrigene. Stedet for festningen ble senere benyttet for å bygge nye fasiliteter for å prosessere fisk, og svært lite gjenstår nå av den opprinnelige festningen.[4][5]
Et av North Shields' eldste landemerker var en statue av tre, «Wooden Dolly». Det var en kvinnefigur, en gallionsfigur fra et tørrlasteskip av typen collier som fraktet kull, og som i 1814 ble plassert ved inngangen til havnetollstasjonen ved Liddell Street. Den sto der fram til 1850 da den ble vandalisert. En ny figur ble siden plassert på samme sted ettersom sjøfolk mente det brakte lykke å skjære av et lite stykke tre fra den. Denne tradisjonen har ført til en jevnt behov for erstatninger, og i 1992 ble den sjette og foreløpig siste dolly plassert på samme sted som de fem foregående hadde vært.[6][7]
^Mills, A.D. (1991): The Popular Dictionary of English Place-Names. Oxford: Parragon. Sitat: «Shields, 'temporary sheds or huts (used by fishermen)', ME schele: Shields, North Tyne & Wear. Chelis 1268. Shields, South Tyne & Wear. Scheles 1235»
