Nikolaj Adlerberg
Født		31. mai 1819[1] St. Petersburg[2]
Død		25. des. 1892[3][4] (73 år) München[5]
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Generalguvernører i Finland Medlem av statsrådet i det russiske imperium
Utdannet ved		Pasjekorpset
Ektefelle		Countess Amalie Maximilianovna Adlerberg (1855–ukjent)[6]
Far		Vladimir Adlerberg[7]
Mor		Maria Nelidov
Søsken		Alexander Adlerberg
Barn		Nikolay Adlerberg[8]
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet
Utmerkelser		12 oppføringer Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen 1. klasse av Sankta Annas orden 2. klasse av Sankta Annas orden 3. klasse av Sankta Annas orden Den hvite ørns orden 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 4. klasse av Sankt Vladimirs orden 2. klasse av Sankt Vladimirs orden 3. klasse av Sankt Vladimirs orden Gullsverd for tapperhet 1. klasse av Sankt Vladimirs orden Jernkroneordenen
Nikolaj Adlerberg på Commons

Nikolaj Vladimirovitsj Adlerberg (russisk: Николай Владимирович Адлерберг) (født 19. mai 1819 i St. Petersburg, død 25. desember 1892 i München) var en russisk greve, general og guvernør av Taganrog, Simferopol og Storfyrstedømmet Finland.

Etter å ha avsluttet tjenesten ved keiserens pasjekorps i 1837 og ble han ett år senere ansatt som adjutant for keiseren.

Etterpå deltok han i krigshandlinger i Kaukasus 1841-1842 og i Ungarn 1849. For fortjenester ble han utnevnt til kaptein og senere oberst. I 1852 ble grev Adlerberg kammerherre ved keiserhoffet og begynte sin tjeneste i Innenriksdepartement. I 1853 fikk Adlerberg stilling som borgermester i Taganrog, men overleverte i 1854 stillingen til general Jegor Tolstoj og gikk ut i militærtjeneste igjen.

Under Krimkrigen i 1854-1856 var han militær guvernør i Simferopol og sivil guvernør i Tavritsjeskaja guvernement. I 1855 ble han generalmajor, to år senere generaladjutant. Han var medlem av den keiserlige russiske legasjon i Berlin. I løpet av 16 år fra 1866 til 1881 han var generalguvernør i Finland og øverstkommanderende for Finlands militærdistrikt. I 1881 ble han medlem av Statsrådet. Etter at han gikk av med pensjon flyttet Adlerberg og hans kone Amalie til Tyskland, hvor han døde i München i 1892.

Adlerberg var fra naturens side meget begavet, og dessuten velutdannet.^{[trenger referanse]} To ganger foretok han reise til Palestina, første gang i 1845 via Hellas og Egypt og andre gang i 1860. Disse reisene beskrev han i bøkene sine Fra Roma til Jerusalem og I Orienten som begge var veldig populære i Russland.^{[trenger referanse]}