Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.
Nieuport 11, med kjælenavnet Bébé blant de franske flyverne, var et lite oppklaringsfly konstruert av flykonstruktør Gustave Delage, som en mindre, men bedre variant av det toseteres oppklaringsflyet Nieuport 10 for væpnede oppklaringsoppdrag med kapasitet for luftkamp. Det franske Nieuport 11 sammen med de britiske skyveflyene fikk en slutt på Fokkerplagen i 1916 med sine bedre prestasjoner.[1] Flyet har blitt ett av de største klassiske flyene fra den første verdenskrigen i historien sammen med etterfølgeren Nieuport 17.[2]
Design og utvikling
Firmaet Nieuport som hadde spesialisert seg på bygging av lettvekts monoplaner før krigsutbruddet i sommeren 1914, tegnet et biplan med assistanse av flykonstruktøren Gustave Delage med betegnelsen Nieuport X.B. Mye tyder på at det nye flyet i januar 1915 var konvertert fra det eksisterende monoplanet Nieuport X ved å skifte ut enkeltvingen med en konvensjonell toppvinge og en kortkårdevinge som undervinge.[3] Delage valgte et kompromiss mellom monoplanet og biplanet med en egen vingekonfigurasjon, som gjør Nieuport 10 til et sesquifly med «halvannen» vinge. Formålet med en slik undervinge med kort kårde var å gi observatøren best mulige utsiktsmuligheter.[4]
Nieuport 10-flyet som toseters oppklaringsfly viste seg å ha svak motorytelse, men gode prestasjoner. Det var mulig å foreta væpnede oppklaringsoppdrag med muligheten for å overleve møtet med fiendtlige oppklaringsfly. Ved å ta bort observatøren og dekke den forreste delen av førerkabinen under toppvingen ble flyet lettere og med bedre prestasjoner for luftkamp mot fiendtlige fly.[5] Denne varianten, Nieuport 10 C.2, ble et jageroppklaringsfly, men med en tomvekt på 400 kg.[6] Det oppsto et behov om et nytt fly for den nye rollen med mindre vekt og bedre proporsjoner.
Den franske historikeren Jean Devaux[7][8] har gransket bakgrunnshistorien bak Nieuport 11-flyet og konkluderte med at jagerflyet ikke var en direkte videreutvikling fra Nieuport 10, men en konvertering av et eksisterende fly fra desember 1913. Nieuport X var et toseters monoplan, men hadde en «lillesøster», Nieuport Type XI, som et ettseters fly som kunne ha 50 hk, 60 hl og 80 hk rotasjonsmotorer ved valg, som var utstilt på Paris Salon i desember 1913.[8] Firmaet Nieuport bekreftet dette ved å tilføye B som sto for «biplan», til betegnelsen «XI» som med Nieuport 10 som først hadde betegnelsen X.B. Den nye betegnelsen ble B=XI.[8] Nieuport 10 og Nieuport 11 begge delte det samme utviklingsmønster ettersom disse opprinnelige var monoplaner utviklet før krigen, for å bli biplaner eller sesquiflyer i 1915-1916.
Det franske flyvåpenet Aviation Militaire innså behovet for bedre egnede oppklaringsfly som kunne konfrontere fiendtlige fly i luftkamp, og ønsket å erstatte sine Morane-Saulnier L- og LA-fly.[9]Service des Fabrications Aéronautiques (SFA) begynte å tilpasse krigsflyproduksjonen for det militæret behovet, og la fram et program som kategoriserte militærfly inn i A (observasjonsfly), B (ettseters kampfly), C (flerseters kampfly), D (kanonarmert fly) og E (bombefly).[8] Nieuport B=XI var i kategorien B som sto for Avion de combat léger du Type B. Av grunner som ikke er kjent, ble flyets betegnelsen forvandlet om til BB=XI.[10]
Prototypen Nie.XIB ble ferdigbygd i sommeren 1915.[10] Produksjonen startet i høsten 1915, men det var først den 5. januar 1916 de første Nieuport 11 flyene kom til det franske flyvåpenet.[9]. Da hadde flyet i mellomtiden fått det kjente kjælenavnet blant flyverne, Bébé ikke bare på grunn av størrelsen i forhold til det større Nieuport 10 flyet, men også selve betegnelsen BB=XI. Det franske uttalelsen av bokstaven B er bé, så BB blir bébé, det samme som ordet bébé som betyr baby.[10] Det var ingen offisiell betegnelsessystem i året 1915, så det falt flyverne naturlig å bruke kjælenavnet på det estetiske tiltalende flyet. Senere i tjeneste ble den offisielle betegnelsen på flyet Nieuport 11.C1, bokstaven C sto for chasse, som betyr jagerfly.[11]
Tekniske beskrivelse
Original Nieuport 11 Bèbè på Musée de l'Air i FrankrikeTredimensjonal tegning av Nieuport 11
Nieuport 11 hadde en tomvekt på bare 320 kg, konstruert som et sesquifly med en konvensjonell toppvinge som er tilbakestrøken på 2,75 grader, et karakteristisk trekk for alle Nieuport-flyene under den første verdenskrigen fram til Nieuport 28.[12] Selve undervingen uten balanseror var ikke annet enn en kortkordevinge med en kordebredde på 0,7 m som kunne justeres opptil seks grader, dermed gav flyet den spesielle vingekonfigurasjonen, med to enkelte strømlinjede V-formede stager mellom vingene.[13] Justeringen av undervingen i forhold til motorvalg og vektbelasting hendt bare på bakken.[13] To sett pianovaiere var opptrukket mellom vingene for holdbarhet i flyvning.[13] Det ble monterte store balanseror på toppvingen, noe som gav flyet større manøvreringsevne mot tyske oppklaringsfly av type Fokker som ennå benyttet vingefordreining fra tiden før krigen.[14].
Selve flyskroget var en rammestruktur av grantreverk som hadde sin opprinnelse i det lettvektige monoplanet utviklet av Nieuport-firmaet i fortiden, overtrukket med duk helt fram til motorseksjonen. For å beskytte rotasjonsmotoren som dessuten forurenset omgivelser med oljelekkasje under rotasjon, ble det plassert et hesteskoformet motordeksel forut, med åpning nederst. På nyere typer som Nieuport 17 ble motordekselet helt lukket rundt motoren. Selve motoren vanligvis var en 80 hk Le Rhōne 9C som var et populært valg for flere flytyper under krigen, deriblant Nieuport 10. Men det var alltid et ønske om større motorytelse, så flere Nieuport 11 fly ble modifisert med 110 hk Le Rhōne 9J motorer på egne initiativ av mekanikerne på feltflyplassene.[15]
Som et lite fly med en robust konstruksjon ble det kalt 13 metre Nieuport etter vingearealet på 13,3 m² størrelse, med en vingebelastning på 36,1 kg/m²[16] var det et lettbeveget og manøvrerbart fly med sitt design som fortsatte videre til nyere modeller som Nieuport 17, 21, 23 og 24 helt fram til 1918. Den første av denne serien var den minste ettersom alle andre Nieuport flyene var 15 metre Nieuport. Med luftkjølte rotasjonstempelmotorer som kunne gi høy ytelse i forhold til motorvekten ble «Baby Nieuport» flyet en formidable motstand i året 1916.
Men konstruksjonen som et sesquifly innebar alvorlige ulemper, kortkordevingen var ikke strukturelt sterkt nok mot voldsomme belastning. Undervingen vil fragmentere som et resultat, og et fatalt vingebrudd vil skje i verste fall.[9] På Nieuport 11 og fremtidige modeller ble det stadig satt inn forsterkninger for å bøte på dette problemet. Forbindelsespunktet mellom staget og undervingen ofte hadde blitt identifisert som den fremste årsaken.[17]
Bestykning
Som et jageroppklaringsfly hadde Nieuport 11 og 16 sin egne bestykning som nærmeste som en regel var montert ovenpå toppvingen for at kulene skulle komme utenom propellfeltet. Det luftkjølte maskingeværet Lewis Mk 1 med kaliberet på 7,7 mm som en lettvekts konstruksjon var det beste valget for Nieuport flyene, med et trommelmagasin som rommet 47 skudd, senere utviklet til 97 skudd. Først måtte piloten reise seg for å lade om, men det ble utviklet flere vippemekanismer som gjorde det mulig å vippe ned våpenet til seg for å lade om.
I tillegg til maskingeværet kunne flyet bruke Le Prieur-raketter, primitive «rakettorpedoer» beregnet på nedskytning av de tyske observasjonsballonger på Vestfronten. Et fly kan ha seks til åtte raketter montert i rører satt på stagene mellom vingene. Det var ikke lite farlig å angripe med disse rakettene, man må stupe ned og være på kloss hold for et fulltreff. Disse ballongene var meget godt beskyttet av tyske luftvernsbesetninger med mitraljøser og kanoner.[18]
Nieuport 11 i tjeneste
Nieuport 11 C.1 i belgisk tjeneste
De første Nieuport 11 flyene kom i tjeneste hos det franske flyvåpenet fra 5. januar 1916, og knapt en måned senere var 90 fly levert da det store slaget om Verdun brøt ut mellom tyskerne og franskmennene. Det nye jageroppklaringsflyet og dets etterfølgerne kom tidsnok for franskmennene, som for første gang hadde fått et effektiv våpen mot de tyske Fokker jagerne som hadde tatt luftherredømme i forveien. De franske flyverne gikk aggressivt ut på søke-og-ødelegge tokter for å frarøve tyskerne deres muligheter til å overvåke de allierte bevegelser. Den første seieren som gikk til et Nieuport 11 fly kom den 26. februar da to tyske fly ble skutt ned av Jean Navarre. Dette var begynnelsen på sagnet om «Baby Nieuport».[19]
Det ble ikke levert mange fly ettersom nyere fly med bedre prestasjoner som hadde blitt videreutviklet, raskt overgikk forgjengeren som ikke hadde nok motorytelse etter pilotenes smak. Dessuten var flyet ikke et tilgivelig fly for pilotene, noe som fulgt til mange ulykker.[9] I juni 1916 ble de gradvis erstattet med den betydelige bedre varianten Nieuport 17, men ikke før man hadde fått en slutt på «Fokkerplagen».[20] Det tyske oppklaringsflyet Fokker Eindecker var utklasset av «Baby Nieuport» i flyveregenskaper ved at man fremdeles hadde vingefordreining for flykontroll, mens franskmannen hadde fått det overlegne balanseror i et lettbeveget og kjapt fly.
Nieuport-Macchi firmaet lisensproduserte en rekke Nieuport typer under krigen, og Nieuport 11 var ikke et unntak. Omtrent 450 fly ble bygd, og andre 93 fly var bygd (ut av 200 bestilt) av Officine Elettro-Ferroviare i Milano.[21] Som med franskmennene trodde de italienske militære flyverne på en aggressiv krigføring, og ved slutten på året 1916 var 56 fly skutt ned av italienske Nieuport 11 fly. Denne typen fikk en langvarig karriere i det italienske flyvåpenet, blant annet som kampfly satt i reserve og treningsfly. Den siste kampenheten med Nieuport 11 i kamp var 85a Squadriglia i Albania ved 4. november 1918.[22]
I Russland ble den nye flytypen satt i lokalproduksjon i en rekke fabrikker deriblant Dux. Det russiskbygde Nieuport 11-flyet var noe forskjellig fra basismodellen med litt dårlig kvalitet. De ble raskt erstattet med Nieuport 17, tilsidesatt som treningsfly helt fram til 1924.[22]
Flere land deriblant det britiske Royal Naval Air Service som senere overførte 28 fly til Romania, hadde også Nieuport 11/16 i egne tjeneste. Serbia hadde inngått et nært samarbeid med Frankrike omkring opprettelsen av et serbisk flyvåpen, og tre escadriller var oppstilt med franske og serbiske flyverne i året 1916. Alle Nieuport flyene ble erstattet med SPAD fly i 1917.[23]
Nieuport 11 bygd av Nederland
Et britisk eksempel av Nieuport 11 som kom fra RNAS A-Squadron landet på nederlandsk territorium 2. februar 1917 hvor det ble beslaglagt av de nederlandske myndighetene. Dette flyet som ble overtatt av Luftvaart Afdeling inspirerte nederlenderne til å bygge 37 fly på Nederlandsche Automobil en Vliegtuigenfabriek i Trompeburg, Amsterdam.[10] Produksjonen var i tre serier; fem fly levert tidlig i året 1918 skulle ha en lang karriere fram til 1925 mens andre 20 ble senere levert. Den siste serien på 12 fly ble avvist da det viste seg at de var dårlig konstruert.[24]
Nieuport 16
Tredimensjonal tegning av Nieuport 16
Nieuport 16 egentlig var ikke annet enn et Nieuport 11 fly ombygd med en ny og kraftigere rotasjonsmotor av type Le Rhōne 9J med ytelse på 110 hestekrefter. Mekanikerne i flere skvadroner utover månedene i året 1916 besluttet seg om å skifte ut de eldre og svakere motorene på Nieuport 11 flyene med de nyere.[25] Dette oppmuntret flyprodusenten Nieuport til å bygge en ny modell basert på etterspørslene fra feltet. Det nye flyet skilte seg fra de modifiserte Nieuport 11 flyene med et par viktige detaljer; Motordekselet fikk en større åpning forut for mer effektiv luftkjøling og en nakkestøtte ble montert bak pilotseteren i førerkabinen.[26]
De bedre prestasjonene i hastighet og klatringsevne kom med en pris for flyverne som oppdaget at den tyngre motoren gjorde flyet nesetung og tregere under manøvrering enn forgjengeren. Ved å ha det samme vingearealet som Nieuport 11 og større flyvervekt ble vingebelastningen mye større, 41,3 kg/m².[27] Flyet ble en utfordring for den vanlige flyveren som konkluderte med at flyet var raskere og bedre, men mer krevende å fly.[28]
Det ble ikke produserte mange eksempler av denne modellen, ettersom en ny modell med større vingeareal kom i tjeneste allerede fra mai 1916, som løste de fleste problemene. Nieuport 16 ble ikke annet enn en mellomfase fra Nieuport 11 til Nieuport 17. Flyet hadde den samme bestykning som Nieuport 11, men noen av eksemplene fikk synkroniseringsmekanisme for avfyring av maskingevær gjennom propellfeltet. Det vist seg at Lewis-maskingeværet ikke var egnet for en slik rolle, så den neste modellen ble armert med Vickers maskingevær.[29]
Varianter
Nieuport 11
Ettseters jageroppklaringsfly. Også kjent som Nieuport Scout og Nieuport Bebe.
Macchi-Nieuport 11
Ettseters jageroppklaringsfly med noe større dimensjoner, vingespennet på 7,65 m og lengden på 5,69 m samt en tomvekt på 352 kg med hastighet på 155 km/t.[24]
Nieuport 11 bygd av NV Dutch, Nederland
Ettseters jageroppklaringsfly bygd av NV motorfabrikk for bil og fly i Trompeberg, Amsterdam. Vingespenn på 7,46 m og lengde på 5,80 m.
Nieuport 16
Improvisert modell. Ettseters jageroppklaringsfly med 110 hk (92 kW) Le Rhone 9J rotasjonsmotor.
Musée de l'Air på le Bourget i Paris har det eneste overlevende eksemplet, et Nieuport 11 med merkenummeret N556 med personlige merkinger av kommandant Charles Tricornot de Rose. Det hadde et tidlig merkenummer, N976.
Old Rhinebech Aerodrome har et replika-fly av type Nieuport 17 med en original 80 hl Le Rhōne motor.
_French_First_World_War_single_seat_fighter_colourized_drawing.jpg)
