Niamey

Niamey
LandNigers flagg Niger
Ligger vedNiger
Areal239,3 km²
Befolkning1 302 910 (2011)
Bef.tetthet5 444,67 innb./km²
SpråkTahoua, Gourmanchéma, Zarma, hausa, Fulfulde, Tuareg Rediger på Wikidata
Høyde o.h.207 meter
Posisjonskart
Niamey ligger i Niger
Niamey
Niamey
Niamey (Niger)
Kart
Niamey
13°30′54″N 2°07′03″Ø

Niamey er hovedstaden og den største byen i Niger. Niamey ligger langs begge breddene av elva Niger. Det er landets administrative, kulturelle og økonomiske senter. Byen hadde 1 302 910 innbyggere i 2011.[1]

Severdigheter i byen inkluderer Nigers nasjonale museum, som blant annet inneholder en dyrehage og en utstilling av dinosaurskjeletter.

Historie

Niamey i 1930.

Byen Niamey oppstod ved århundreskiftet mellom 1800- og 1900-tallet, skjønt det tidligere hadde vært landsbybosetting der med økende folketall, landsbyene Foulani Koira, Gaweye, Kalley, Maourey og Zongo.[2] Regionens opprinnelige innbyggere var songhai, som blandet seg med kallé, en undergruppe av zarma, på 1700-tallet.[3] Europeiske oppdagelsesreisende og erobrere kom relativt sent til området, som ikke lå ved noen viktig handelsrute, og ikke gjorde større inntrykk på afrikaforskere som Heinrich Barth og Charles Monteil, som reiste i andre deler langs Niger.

Niamey som topografisk betegnelse dukket opp for første gang i 1898 i Hourst-ekspedisjonen, som studerte hydrografi under ledelse av den franske offiser Émile Auguste Léon Hourst. Om navnets herkomst og betydning består flere legender. En av den handler om en gammel kvinne hentet vann ved et bestemt sted ved elvebredden, og har oppstod første bosetning - Niamey skulle dermed komme fra Nya-me, mødrenes vannsted.[2] En annen legende fører tilbake til et overhode av kallé-klanen, som skal ha sagt til sin slave: «Oua niammané» (Ta dette land).[3]

Niamey var ikke viktig før franskmennene etablerte en koloniutpost der i 1890-årene. Denne vokste seg fort til et større senter og i 1926 ble Niamey hovedstad i den franske kolonien Niger. Befolkningen økte gradvis fra rundt 3000 i 1930 til 30 000 i 1960.[4] I perioden mellom 1970 til 1988 blomstret økonomien i Niger, drevet av inntektene fra uraniumsgruvene ved Arlit. I denne perioden økte befolkningen i Niamey fra 108 000 til 398 365. Samtidig ble byen utvidet og inkorporerte flere mindre landsbyer i området.

Geografi

Niamey dekker et område på over 250 km². Storbyområdet ligger på to platåer som er delt av Niger-elva.

Klimaet er varmt steppeklima med forventet nedbør på mellom 500mm og 750mm i året. Høyeste middeltemperatur er på mer enn 38 grader i fire av årets måneder og i ingen måneder faller høyeste middeltemperatur under 32 grader.

Demografi

Befolkningsutvikling


År Befolkning
(anslag)
1901 600
1930 3 000
1960 30 000
1980 250 000
2005 750 000
2011 1 303 000[5]

Tørkeperioder på sytti- og åttitallet bidro til en stor innflytting fra landlige områder til Niamey. Under militærstyret til general Seyni Kountché var der imidlertid strenge boligreguleringer og mange ble tvangsflyttet tilbake til landsbyene sine. Med økt frihet i åtti- og nittiårene, sammen med Tuareg opprøret på nittitallet og sulteperiode i begynnelsen av det 21.århundre har innflyttingen til byen sterkt tiltatt. Det er store uregulerte boområder i utkanten av byen, og bysenteret er blitt preget av fattige og funksjonshemmede tiggere.[6]

Mer enn 90% av Nigers befolkning er muslimer. Niamey har den største moskeen i landet. I tillegg er byen bispesete i den katolske kirken.

Referanser

  1. ^ Annuaire statistique du Niger
  2. ^ a b Jolijn Geels: Niger. Bradt, Chalfont St Peter 2006, ISBN 1-84162-152-8, s. 93.
  3. ^ a b Thomas Krings: Sahelländer. WBG, Darmstadt 2006, ISBN 3-534-11860-X, s. 101.
  4. ^ Installation du Conseil de ville de Niamey et élection des membres : M. Oumarou Dogari Moumouni, élu maire de la ville de Niamey Arkivert 22. mars 2012 hos Wayback Machine.. Laouali Souleymane, Le Sahel (Niamey). 2011-07-01
  5. ^ Le Niger en Chiffres 2011, s. 21
  6. ^ «Rues de Niamey, espace et territoires de la mendicité» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 22. september 2018. Besøkt 9. juli 2012. 

Eksterne lenker