Sentrale deler av Maputo, sett fra Catembe i sør. Byens høyeste bygg, et velkjent landemerke til høyre med navnet "trintatrês" pga. de 33 etasjene i bygningen.
Flyfoto av deler av Maputo, sett fra sørøst. Hovedsentrum - "Baixa" - er til venstre for bildet. Bydelen Ponta Vermelha, med bl.a. president-palasset, i forgrunnen.
Maputo, tidligere Lourenço Marques[1], er hovedstaden og største by i Mosambik.
Maputos økonomi er bygd opp omkring en moderne havn i Maputobukta. Viktige eksportvarer fra Maputos havn er kull, bomull, sukker, krom og trevarer. Det går jernbane fra Maputo til Pretoria i Sør-Afrika.
I 1997 ble det offisielle innbyggertallet oppgitt til 966 837, og i folketellingen i 2007 ble antallet oppgitt til 1 087 692. Sammen med nabobyen Matola er befolkningsantallet i de tettbebygde deler av Maputo- og Matola-området i størrelsen 1,75 millioner (2007).
Geografi
Maputo ligger helt sør i landet, omkring 26° sør og 32° 35′ øst. Byen ligger på vestsiden av Maputobukta (Baía de Maputo) ved Det indiske hav, i et område hvor fem elver renner ut i havet. Maputo har et areal på omkring 300 km². Deler av byen har en brattkant mot havet eller mot en lavereliggende brem, og den østlige delen nord for selve bykjernen består av en flate noen få meter over havet. Forøvrig går det med varierende bratthet opp fra havnivå til et nivå omkring 30-50 meter over havet som utgjør størstedelen av byens areal.
Klima
Maputo har grovt sett to hovedårstider. Mesteparten av regnet kommer i sommermånedene oktober til mars, der spesielt desember til februar kan være svært varme og fuktige – med et gjennomsnitt på omkring 150 mm nedbør i måneden, og 30-35° C, men av og til under 25° eller over 40°. Nedbørsmengdene kan avvike betydelig fra gjennomsnittet – med alt fra tørke til flom. I vintermånedene er det lite nedbør, og i juni-juli er temperaturen omkring 15-25° C.
Avenida Central eller Avenida Manuel de Arriaga (nå Avenida Karl Marx), ca. 1905-1910.Eldre foto av Maputo jernbane-stasjon, Arbeiderplassen og monumentet til minne om falne i første verdenskrig - reist i 1935.Kartskisse over Maputo-regionen.
Historie
Området omkring det som i dag heter Maputo-bukta ble utforsket av den portugisiske handelsmannen Lourenço Marques i 1544.[2] Det ble etablert en handelsstasjon der i 1782 og et fort i 1787, med navnet Lourenço Marques.[3] I 1877 fikk denne status som tettsted, og 10. november 1887 fikk stedet bystatus. Denne datoen anses som etableringsdatoen for Maputo by, slik at 120-årsjubileet ble feiret i 2007. Bygging av jernbane til Pretoria i Sør-Afrika i 1895 bidro til befolkningsvekst i byen. Det daværende Lourenço Marques overtok som landets hovedstad i 1898 etter Ilha de Moçambique. Byen skiftet navn til Maputo 3. februar 1976, året etter landets selvstendighet i 1975. Navnet er hentet fra en av de fem elvene som renner ut i Maputobukta, og som lengst sør utgjør noe av grensen med Sør-Afrika. Navnet ble brukt av FRELIMO i et slagord under frigjøringskrigen, der det het at de skulle "frigjøre landet fra Rovuma til Maputo" – med referanse til grensene (og grense-elvene) lengst nord og sør i landet. Opprinnelig kommer navnet fra kong M'pfumo eller Maputo, som regjerte i området sør for Maputo-bukta noe før 1800.
Xiquelene-markedet i Maputo, med eksempel på byens avfallsproblem.Gateparti i Maputo.Flyfoto av typisk boligområde for den litt bedre stilte del av "grasrota" i utkanten av Maputo.
Bystruktur, infrastruktur og styre
Maputo er en planlagt med brede avenyer og rette gater, og inndeling av byen i soner for boliger og industri.[1] Sentrale deler av Maputo har rektangulære kvartaler og brede avenyer med mange trær – jakaranda og "rød akasie". Denne delen av byen er preget av portugisisk 60- og 70-tallsarkitektur. Under borgerkrigen i Mosambik (1976–1992) var det en betydelig befolkningstilstrømning til Maputo på grunn av krigen, og byen har vokst kraftig utover de mer regulerte, sentrale deler av byen. Maputo sliter derfor med begrenset kapasitet på infrastrukturen i forhold til den sterke befolkningsveksten. De senere års høye økonomiske vekst i det fattige landet har spesielt kommet Maputoregionen og en del av befolkningen i Maputo til gode, og deler av byen bærer preg av dette. Som et resultat av den økonomiske veksten er det blant annet en svært stor økning i antall biler i Maputo-området. Størstedelen av byens befolkning lever imidlertid i fattigdom i tettbefolkede bydeler, der begrenset renovasjonskapasitet og mangelfulle sanitære forhold ofte utgjør en betydelig risiko for folkehelsen.
Maputo har et bystyre som ledes av ordfører Eneias Comiche fra partiet FRELIMO. Comiche ble valgt i lokalvalget i desember 2003. Provinsen Maputo – som har Matola som hovedstad og ikke inkluderer byen Maputo – må ikke forveksles med byen Maputo. Men i 1980 fikk også byen Maputo status som provins, og som følge av dette ble Rosa Manuel da Silva utnevnt som den første provinsguvernøren i 2005.
Mosambiks første universitet ligger i Maputo. Universitetet ble grunnlagt i 1963, og heter nå Universidade Eduardo Mondlane.
Maputo har til dels tjent som havneby for Transvaal (særlig etter at ble anlagt jernbane til Pretoria omkring 1900[4]) og Swaziland.[5][1] Havnen ble utbedret med norsk støtte på 1990-tallet.[2]
Maputo har flere museer, som Naturhistorisk Museum med denne unike samlingen av elefantfostre i fjorten utviklings-stadier.
Museer, bygninger og monumenter
Det finnes flere interessante museer i byen, blant annet Revolusjonsmuseet (Museu da Revolução), Nasjonalmuseet for Kunst (Museu Nacional de Arte), Mosambiks Naturhistoriske museum (Museu de História Natural de Moçambique, i en særpreget bygning fra 1911), Geologisk museum og det Nasjonale Pengemuseet (Museu Nacional da Moeda i Casa Amarela, "Det gule huset" - som angivelig er Maputos eldste hus). Festningsverket Fortaleza er også et sentralt historisk monument selv om selve bygget kun er fra 1940, men bygd på plassen for den opprinnelige festningen fra 1782. Inne på festningsområdet oppbevares noen av de gamle koloniherrenes statuer som preget bybildet i kolonitiden, bl.a. statue av offiseren Mouzinho de Albuquerque. Også det stjerneformede mausoléet på Helteplassen (Praça dos Heróis) på vei fra flyplassen til sentrum er et viktig nasjonalmonument. Her ligger levningene til heltene fra frigjøringskampen mot kolonimakten Portugal (1964-1974). Et gjenværende kolonialt monument er minnesmerket over de døde fra første verdenskrig, på Arbeiderplassen foran jernbanestasjonen.
Interessante bygninger i sentrum (baixa) omfatter blant annet jernbanestasjonen (bygd 1908-10), markedet (Mercado Municipal, fra 1903), "jernhuset" (Casa de Ferro, konstruert etter tegninger av Gustav Eiffel fra 1892), Maputo-katedralen og Fransk-Mosambikisk kultursenter. I området mellom jernbanestasjonen og Fortaleza er det fortsatt flere bygninger med den gamle koloniale byggestilen. I dette området ble deler av filmen Blood Diamond spilt inn i 2006. I sentrum er det også en botanisk hage (Jardim Tunduru, eller opprinnelig Jardim Vasco da Gama, designet i 1885). I bydelen Polana ligger bl.a. Hotel Polana (fra 1922) som minne om en svunnen, kolonial tid, kirken Igreja da Polana og "bryllups-huset" (Palácio dos Casamentos), der sang- og danseglade brudefølger kommer på rekke og rad på fredager og lørdager.
Diverse
De skandinaviske landene har gjennom mange år hatt bistandssamarbeid med Mosambik og har ambassader i Maputo. Det finnes også en skandinavisk grunnskole og barnehage i byen.
Romanen Comédia Infantil (1995) av den svenske forfatteren Henning Mankell gir en skildring fra gatebarnmiljø i Maputo, og fra byen og landet. Boken ble nominert til Nordisk råds litteraturpris i 1996.
