Da hun kom tilbake til England, påbegynte hun sine historiske studier og litterære karriere med en kritisk gjennomgang av den franske revolusjon. Hun ble spesielt opptatt av teorier om at det franske monarkiet var blitt styrtet av en sammensvergelse mellom jøder og frimurere.
Under disse studiene skal hun ha fått en stadig sterkere følelse av at hun hadde levd tidligere, nærmere bestemt i Frankrike under den franske revolusjon, og at hun da hadde vært en fransk adelsdame. Hennes første seriøse bok om emnet var The Chevalier de Boufflers, som fikk en lengre omtale i ukemagasinet The Spectator.
I 1920 var Nesta Webster en av de største bidragsytere til The Jewish Peril, en serie med artikler i London-avisen The Morning Post som var sentrert omkring Sions vises protokoller. Disse artiklene ble samme år samlet og utgitt i bokform under tittelen The Cause of World Unrest («årsaken til verdens sosiale brytninger»).
Nesta Webster anså mange historiske revolusjoner og omveltninger som iscenesatt av den okkulte Illuminatus-ordenen, deriblant den franske revolusjonen, revolusjonene i 1848, første verdenskrig og oktoberrevolusjonen. I 1921 ga hun ut boken Secret societies and subversive movements, World Revolution, The plot against civilization (oversatt til norsk: «Hemmelige selskaper og revolusjonære bevegelser, verdensrevolusjonen og sammensvergelsen mot sivilisasjonen»), der hun utdypet disse idéene og dermed skapte et grunnlag for senere konspirasjonsteorier om illuminatusordenen.
Nesta var en gang medlem av British Union of Fascists. Hun var erklært motstander av sosialisme i enhver form, og betraktet det engelske folks kultur og sivilisasjon som overlegen i verden. Hun trodde også at hennes egen versjon av kristendommen var den eneste sanne form for sivilisasjon.
Konspirasjonsteorier
Etter første verdenskrig holdt Nesta Webster et foredrag om «verdensrevolusjonens opprinnelse og utvikling» for en gruppe offiserer fra Royal Artillery i Woolwich i London. På oppfordring gjentok hun foredraget overfor offiserer fra Brigade of Guards i Whitehall, hvoretter hun ble bedt om å gjenta det enda en gang overfor offiserer fra den britiske etterretningsorganisasjonen Secret Intelligence Service.
Det var dette og andre foredrag som hun publiserte i bokform i 1921, på oppfordring fra britisk etterretning, under tittelen «Hemmelige selskaper og revolusjonære bevegelser, verdensrevolusjonen og sammensvergelsen mot sivilisasjonen». Gjennomgangstonen i boken er at den okkulte Illuminatus-ordenen er politiske renkesmeder som prøver å ødelegge den kristne sivilisasjon gjennom kriger og revolusjoner. Både kommunismen og den økonomiske laissez-faire-liberalismen var ifølge Webster verktøy som var pønsket ut for å bidra til å nå dette målet.
Hennes karisma hjalp henne til å overbevise ledende forfattere, politikere og høytstående militære. Herbert Kitchener i India beskrev henne som «den fremste motstander av politiske opptøyer».
Referanser
^abInternet Speculative Fiction Database, oppført som Julian Sterne, ISFDB forfatter-ID 252785, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abBabelio, oppført som Mme Nesta Webster, Babelio forfatter-ID 343520, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abSocial Networks and Archival Context, oppført som Nesta Helen Webster, SNAC Ark-ID w6mq4t03, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
^Nesta H. Webster: Spacious days. An autobiography, Hutchinson, London, 1950, side 103 og 172-175