Etter studier på Université Saint-Joseph i Beirut, hvor han tok lisensiatgrader i filosofi og teologi, ble han presteviet i 1950. Frem til 1961 drev han pastoralt arbeid i Reyfoun, og var sekretær for eparkiet Damaskus. I 1956 ble han sekretær også for det maronittiske patriarkatet Antiokia som har sete i Bkerke i Libanon, og underviste i arabisk litteratur og filosofi ved maristenes kollegium i Jounieh like i nærheten.
Biskop
I juni 1961 ble han titulærbiskop av Tarsus for maronittene, og patriarkvikar av Antiokia for maronittene. Han deltok på Andre Vatikankonsil. I 1980 ble han åndelig rådgiver for Malteserordenen.
Han ble kjent for allmenheten etter at han under borgerkrigen i Libanon 1975-1990 ble en røst for fornuft og sindighet. Han ytret seg dessuten ofte til støtte for fattige og marginaliserte mennesker, og tok front mot politiske og sosiale urettferdigheter. I såvel sine prekener som i bøker viet han seg meget til Libanons fremtid, med visjoner om frihet og fremgang.
I sine første år som patriark holdt han seg borte fra politikken, men fra 1989 begynte han å bli en politisk person av betydning i landet. Han var en viktig fredsmegler i Libanon, og har spesielt vært opptatt av forståelse mellom forskjellige religioner.
Da kardinal Sfeir fylte åtti år i 2000 mistet han retten til å stemme ved pavevalg. I en alder på nitti år la han den 26. februar2011 ned patriarktittelen. Han døde 12. mai 2019 på sykehuset Hôtel-Dieu de France i Ashrafiyeh i Beirut.
