PROFILPELAJAR.COM

Milan Hodža
Født	1. feb. 1878; Sučany
Død	27. juni 1944 (66 år); Clearwater
Beskjeftigelse	Politiker, skribent, journalist, jurist, filosof, historiker, kommentator, universitetslærer
Utdannet ved	Eötvös Loránd-universitetet (–1898)
Far	Ondrej Hodža
Barn	Fedor Hodža
Parti	Slovak National Party; Q18915691; Republikánská strana zemědělského a malorolnického lidu
Nasjonalitet	Ungarn; Tsjekkoslovakia
Gravlagt	National Cemetery in Martin
Utmerkelser	1. klasse av T.G. Masaryks orden; Æresborger av Brno (1938); Honorary doctor of Comenius University (1938)
	Tsjekkoslovakias statsminister
	5. november 1935 - 22. september 1938
Regjering	Hodža I, II og III
Forgjenger	Jan Malypetr
Etterfølger	Jan Syrový
	Tsjekkoslovakias landbruksminister
	29. oktober 1932 - 9. november 1935
Regjering	Malypetr I, II og III
Forgjenger	Bohumír Bradáč
Etterfølger	Josef Zadina
	Tsjekkoslovakias utdannelsesminister
	12. oktober 1926 - 20. februar 1929
Regjering	Švehla III og Udržal I
Forgjenger	Jan Krčmář
Etterfølger	Anton Štefánek
	Tsjekkoslovakias forvaltningsminister og minister for sammenlegning av lover
	8. juli 1919 - 25. mai 1920
Regjering	Tusar I
Etterfølger	Vavro Šrobár
	Milan Hodža på Commons

Milan Hodža (født 1. februar 1878 i Sučany i Østerrike-Ungarns slovakiske del, død 27. juni 1944 i Clearwater i Florida i USA) var en fremtredende slovakisk politiker og journalist.

Liv og virke

Bakgrunn

Hodžas far var protestantisk sogneprest. Han fikk skolegangen på skoler i Banská Bystrica, Sopron og Hermannstadt, studerte jus ved universitetene i n Budapest og i Klausenburg og avsluttet studiene med historie og slavistikk ved Universitetet i Wien. Han hadde en betydelig språkbegavelse og lærte seg ved siden av slovakisk også syv andre språk:^{[trenger referanse]} Tysk, engelsk, fransk, polsk, serbokroatisk, rumensk og ungarsk.

Karriere

Hodža startet sin karriere som journalist i Budapest i 1897. Han redigerte og grunnla avisen Slovenský denník rundt århundreskiftet og han var med på å grunnlegge avisen Slovenský týždenník som kom ut ukentlig.^{[trenger referanse]} Fra 1916 til 1918 var Hodža redaktør for det østerrikske pressekontor i Wien,^{[trenger referanse]} før han begynte som politiker.

Hodža var en nær venn og rådgiver av erkehertug Franz Ferdinand,^{[trenger referanse]} etterfølgeren til de østerrikske og ungarske troner.

Politiker

Etter den første verdenskrig ble Hodža utnevnt til leder for det tsjekkoslovakiske Bondepartiet i Slovakia og som sådan fikk han betydelig innflytelse over Tsjekkoslovakias politikk på alle områder.^{[trenger referanse]} Hodža påvirket prosessen med en ny landreform. Fra 1921 var Milan Hodža også professor i moderne historie ved Comenius-universitetet i Bratislava.^{[trenger referanse]}

I mellomkrigstiden var han involvert i mange slovakiske aviser og blader og han hadde en sterk politisk og ideologisk innflytelse på disse.^{[trenger referanse]} Hans politiske papirer ble publisert i verket Články, reči, som strakte seg over seks bind og ble utgitt mellom 1930 og 1934.

Statsminister

Hodža satt som statsminister i Tsjekkoslovakia fra 1935 til 1938 og i desember 1935 som fungerende president i Tsjekkoslovakia. Som en forkjemper for regional integrasjon ble Hodža kjent for sine mange forsøk på å etablere en demokratisk føderasjon av sentraleuropeiske stater.^{[trenger referanse]} Mot slutten kom han på kant med flere tsjekkiske politikere på grunn av sin forsterkede Slovakia-orientering.^{[trenger referanse]}

Eksil

Etter at Münchenavtalen ble underskrevet flyttet Hodža i eksil til Sveits og deretter til Frankrike (1939), Storbritannia (1940) og siden 1941 bodde han i USA.

Hans sønn var Fedor Hodža som også var politiker og han var nevø av Michal Miloslav Hodža, en politiker og poet.

Verker i utvalg

Československý rozkol. Príspevky k dejinám slovenčiny. Turčiansky Sväty Martin, Praha 1920.
Články, reči, štúdie. Band 1–5 og 7. Novina, Praha 1930–1933.
Federation in Central Europe. Reflections and reminiscenes. Jarrolds, London 1942.

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11934193X, besøkt 14. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Kunstarkivet, abART person-ID 22183, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 25867^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 26757^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hodza-milan^{[Hentet fra Wikidata]}
^ adt.arcanum.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Líceum Kiadó, Képviselők és főrendek a dualizmus kori Magyarországon - Az országgyűlés tagjainak archontológiája, Dániel Ballabás, József Pap, Judit Pál, side(r) 106, utgivelsessted Eger, utgitt 2020, besøkt 27. mai 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.brno.cz^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Prof. PhDr. Milan Hodža», verkets språk slovakisk, besøkt 6. desember 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

Milan Stanislav Ďurica: Hodža, Milan. I: Mathias Bernath, Felix von Schroeder (Hrsg.): Biographisches Lexikon zur Geschichte Südosteuropas. Band 2: G–K (= Südosteuropäische Arbeiten. 75, 2). Oldenbourg, München 1976, ISBN 3-486-49241-1, S. 171–173.