Hodža startet sin karriere som journalist i Budapest i 1897. Han redigerte og grunnla avisen Slovenský denník rundt århundreskiftet og han var med på å grunnlegge avisen Slovenský týždenník som kom ut ukentlig.[trenger referanse] Fra 1916 til 1918 var Hodža redaktør for det østerrikske pressekontor i Wien,[trenger referanse] før han begynte som politiker.
Etter den første verdenskrig ble Hodža utnevnt til leder for det tsjekkoslovakiske Bondepartiet i Slovakia og som sådan fikk han betydelig innflytelse over Tsjekkoslovakias politikk på alle områder.[trenger referanse] Hodža påvirket prosessen med en ny landreform. Fra 1921 var Milan Hodža også professor i moderne historie ved Comenius-universitetet i Bratislava.[trenger referanse]
Hodžas plan for en mellomeuropeisk føderasjon.
I mellomkrigstiden var han involvert i mange slovakiske aviser og blader og han hadde en sterk politisk og ideologisk innflytelse på disse.[trenger referanse] Hans politiske papirer ble publisert i verket Články, reči, som strakte seg over seks bind og ble utgitt mellom 1930 og 1934.
Statsminister
Hodža satt som statsminister i Tsjekkoslovakia fra 1935 til 1938 og i desember 1935 som fungerende president i Tsjekkoslovakia. Som en forkjemper for regional integrasjon ble Hodža kjent for sine mange forsøk på å etablere en demokratisk føderasjon av sentraleuropeiske stater.[trenger referanse] Mot slutten kom han på kant med flere tsjekkiske politikere på grunn av sin forsterkede Slovakia-orientering.[trenger referanse]
^Líceum Kiadó, Képviselők és főrendek a dualizmus kori Magyarországon - Az országgyűlés tagjainak archontológiája, Dániel Ballabás, József Pap, Judit Pál, side(r) 106, utgivelsessted Eger, utgitt 2020, besøkt 27. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
Milan Stanislav Ďurica: Hodža, Milan. I: Mathias Bernath, Felix von Schroeder (Hrsg.): Biographisches Lexikon zur Geschichte Südosteuropas. Band 2: G–K (= Südosteuropäische Arbeiten. 75, 2). Oldenbourg, München 1976, ISBN 3-486-49241-1, S. 171–173.
