Opprinnelig uttrykte lengden en romersk mil, tilsvarende 1 000 pass (mille passus). Ett pass er lik to skritt, ett med hvert ben, og svarer til den distansen to skritt utgjorde når romerskelegionærermarsjerte.
I Norge og Sverige er én mil blitt definert likt siden 1889. Tidligere var imidlertid disse ulike. I Skandinavia er én mil helst blitt kalt rast eller vei. Mil er ikke en SI-enhet og har derfor heller ikke et eget symbol. Det utvidete metriske systemet, SI, ble innført i Norge ved kongelig resolusjon av 19. juni 1977.
Mil er mye brukt i muntlig språk for å angi større avstander, gjerne mellom steder. Mil brukes sjelden skriftlig og da kun uformelt. Mil var mye brukt i tidligere tider, men betydningen var ikke entydig. Den eneste andre anvendelsen av mil i Norge er i nautisk mil (og eventuelt sjømil, en utdatert enhet som på slutten tilsvarte fire nautiske mil).
Nautisk mil var 1 855 m (1⁄60lengdegrad ved ekvator), nå: internasjonal nautisk mil = 1 852 m (avrundet gjennomsnittlig breddeminutt) (vedtatt av IHC i Monaco i 1929).
Sveitsisk mil var ca. 4 800 m eller tilsvarende 16 000 sveitsiske fot.
Tysk mil (geographische Meile) var ca. 7 420,5 m eller 1⁄15 lengdegrad ved ekvator og landmilen (Gemeine deutsche Meile eller Reichsmeile) fra 1908: 7 500 m.
I tillegg til de overnevnte «mil»-enhetene for store lengdemål (i størrelsesordenen 1000 m til 10 000 m) er andre eksempler på sammenhenger hvor mil er brukt:
En dørstokkmil betegner bøygen man må over for å komme i gang med noe.
Å ta på seg sjumilsstøvler betyr å haste av sted eller gå fort.
Mil brukes iblant som uoffisiell forkortelse for enheter som:
Milliradian (offisiell SI-forkortelse: mrad), definert som tusendel av en radian, en enhet som brukes til vinkelmål.
Milliliter (offisiell SI-forkortelse: ml), definert som tusendel av en liter, en enhet som brukes til måling av volum.
Millimeter (offisiell SI-forkortelse: mm), definert som tusendel av en meter, en enhet som brukes til måling av lengde.
Samt alle andre enheter (inkludert ikke-metriske enheter) som har milli-prefikset foran seg
MIL var varemerket for bensin og drivstoff solgt av Norsk Brændselolje, et tidligere norsk oljeselskap som ble etablert i 1920. Selskapet var delvis eid av British Petroleum, og BP overtok etterhvert som merke inntil det ble overtatt av og erstattet med Norol (Norsk Olje A/S) i 1976. MIL-navnet ble valgt etter en konkurranse og var i sin tid godt kjent som varemerke.[2]
