Mikkel Rasmussen Vindal

Mikkel Rasmussen Vindal
Foto: L. Szaciński / Stortingsarkivet
Født15. apr. 1833[1]Rediger på Wikidata
Oppdal
Død5. mars 1914[2]Rediger på Wikidata (80 år)
Oppdal
BeskjeftigelsePolitiker, bonde Rediger på Wikidata
PartiHøyre
Moderate Venstre
NasjonalitetNorge
Stortingsrepresentant
1890–1891
ValgkretsSøndre Trondhjems amt
Møtte forOle Evensen Stav
1877–1882
ValgkretsSøndre Trondhjems amt

Mikkel Rasmussen Vindal (1833–1914) var en norsk politiker og bonde fra Oppdal. Han var stortingsmann for Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag) 1877–1882 og 1890–1891. Vindal var opprinnelig moderat venstremann, men ble i sin siste periode valgt som høyremann.[3]

Familie og yrke

Han var sønn av gårdbruker Rasmus Mikkelsen Vindal og hustru Kristi Olufsdatter Hoel på Negard i Vinndal i Oppdal. Han var eldst av tre søsken.[4]

Han gikk Søndre Trondhjems amts landbruksskole på Munkvoll i Strinda, hvor han tok eksamen med beste karakter i 1853.[5][6][7] Han var senere assistent ved landbruksskolen og assistent for statens reiseagronom med stipend fra amtet.[5][6]

I 1859 overtok han farsgården i Oppdal.[5] Hans mange offentlige gjøremål gikk på bekostning av gårdsdriften, men han drev gården frem til han solgte den ut av slekten i 1903.[4]

Han var i sitt første ekteskap gift med Marie Sæter, datter av Oppdals ordfører og stortingsmann Ingebrigt Haldorsen Sæter. Mikkel og Marie fikk fem barn før hun døde i 1880. Som enkemann giftet han seg på nytt med Helene Neergaard, datter av tidligere stortingsmann John Neergaard. Han fikk også tre barn i sitt andre ekteskap.[4]

Politisk arbeid

Vindal ble første gang innvalgt i Oppdal herredsstyre i 1867. En periode var han også varaordfører.[8]

Han ble varamann til Stortinget i 1874, da svigerfaren Ingebrigt Haldorsen Sæter gikk ut av tinget. Vindal var stortingsmann for Søndre Trondhjems amt i periodene 1877–1879 og 1880–1882. Han satt i Stortingets gasje- og pensjonskomité.[5]

Han var moderat venstremann, men stemte sammen med venstreopposisjonen for 9. juni-beslutningen i 1880, som gjennomførte grunnlovsendringen om statsrådenes adgang til stortingsforhandlingene uten kongelig sanksjon.[3] Vindal er også nevnt som en av «de tretti tyranner» i kretsen rundt Peder Rinde og Søren Jaabæk i denne perioden.[9] Vindal skal senere ha betrodd høyremannen Yngvar Nielsen at han angret for 9. juni-beslutningen.[10]

Det ble vanskelig for moderate kandidater som Vindal å bli gjenvalgt ved stortingsvalget i 1882, da partiene mobiliserte for sine sikreste støtter. Innen stortingsvalget i 1885 hadde han sluttet seg til «bukolikerne», de moderat-konservative innen partiet Høyre,[11] og ble en sentral skikkelse i grunnlovsforeningen (Høyre) i Oppdal.[12][13]

Ved stortingsvalget i 1888, da det ble flertall for Høyre og Moderate Venstre på valgmannstinget i Søndre Trondhjems amt, ble han 3. varamann til Stortinget. Han møtte for den avdøde stortingsmannen Ole Evensen Stav i 1890 og 1891, og satt i Stortingets justiskomité.[5]

Referanser

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 928[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Statsarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 678/L0909: Ministerialbok nr. 678A17, 1912–1930», besøkt 3. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Støten, Knut (1966). «Partifordelingen på stortingene 1876–85». Historisk tidsskrift. 45 (1): 31–59. 
  4. ^ a b c Hoel, Odd Gunnar Jære og Hoel, Ivar (1983). Slekt følgjer slekt. Register over Hoelslekta, Lønset i Oppdal. Berkåk. s. 13–14. 
  5. ^ a b c d e Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 928. 
  6. ^ a b Grande, Ingv. (1947). Landbruksundervisningen i Sør-Trøndelag gjennom 100 år. Del 1. Trondheim. s. 61 og 63. 
  7. ^ «Søndre Throndhjems Amts Landbrugsskole». Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger: 2. 10. oktober 1853. 
  8. ^ Hoel, Ola P. (1987). Styre og stell i Oppdal kommune 1837–1987. Oppdal kommune. s. 80–82. ISBN 82-7083-148-4. 
  9. ^ Koht, Halvdan (1922). Johan Sverdrup. Bind 2: 1870–1880. Oslo: Aschehoug. s. 281–282. 
  10. ^ Nielsen, Yngvar (1912). Under Oscar II's Regjering. Oplevelser og Optegnelser 1872–1884. Kristiania: Gyldendal. s. 129. 
  11. ^ Adresseavisen: 10. 6. januar 1971. 
  12. ^ Nielsen, Yngvar (1912). Under Oscar II's Regjering. Oplevelser og Optegnelser 1872–1884. Kristiania: Gyldendal. s. 304. 
  13. ^ «Om Utheims Valgstatistik». Morgenbladet: 1. 19. november 1885. 

Eksterne lenker


Autoritetsdata