Medaljen for tiårsjubileet for Folkerepublikken Polen Røde fane-ordenen Tapperhetskorset Byggere av folkets Polen-orden 2. klasse av Grunwald-korsets orden Partisankorset Medalje ved det folkelige Polens tredveårs-jubileum Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta Ridder av ordenen Polonia Restituta Tapperhetskorset 2. klasse av Arbeidsflaggets orden Gullkors av Virtuti Militari Offiser av Ordenen Polonia Restituta Medal for Warsaw 1939-1945
Mieczysław Moczar (egentlig Mikołaj Demko[5], også kjent under diminutivformen Mietek, født 25. desember1913 i Łódź, død 1. november1986 i Warszawa) var en polsk kommunistisk politiker.
Liv og virke
Bakgrunn
Moczars far var ortodoks belaruser og moren polsk katolikk.[trenger referanse] I 1937 ble han medlem av det polske kommunistpartiet, som noe tid etter ble oppløst av den kommunistiske internasjonale etter anvisning fra av Stalin. Mellom 1938 og 1939 satt han i fengsel. Etter utbruddet av annen verdenskrig begav han seg til det sovjet-okkuperte Białystok, og begynte å arbeide for de sovjetiske okkupantenes etterretningstjeneste. Senere spilte han en viktig rolle i koordineringen av kommunistiske undergrunnsstyrker i Lublin og Kielce-regionene.
Fra slutten av krigen koordinerte han kampen mot den antikommunistiske polske opposisjonen i Łódź, og ble kjent for spesiell grusomhet.[trenger referanse]
Politiker
Han ble utnevnt til landbruksminister i 1956 og var innenriksminister fra 1964 til 1968. Fra 1971 til 1983 var han formann for NIK, den polske riksrevisjonen. Dessuten var han medlem av sentralkomitéen i Polska Zjednoczona Partia Robotnicza fra 1965 til 1981, som sekretær mellom 1968 og 1971. Moczar var også medlem av politbyrået mellom 1970 og 1971 og igjen mellom 1980 og 1981. Han var dessuten general i den polske folkearméen.
På 1960-tallet var Moczar en ledende representant for den grupperingen som var kjent som «partisaner», og som kombinerte kommunisme med nasjonalistiske synspunkter.[trenger referanse] Han ble regnet som en sterk motstander av politiske reformer og derfor som en «hardliner» innenfor kommunistpartiet, og ble etter 1965 en av partisjef Władysław Gomułkas bitreste rivaler.[trenger referanse]
Moczar ble særlig kjent for sin rolle under protestene i 1968. Moczar brukte det som opprinnelig var studentprotester som et påskudd til å organisere en antisemittisk kampanje som rettet seg mot det han kalte en «sionistisk infiltrasjon», og ble den ledende kraft i fjerningen av jøder fra viktige posisjoner i samfunnet.[trenger referanse] Samtidig anklaget han jødiske studenter for å være ansvarlige for studentprotestene.[trenger referanse] Kampanjen førte til en masseemigrasjon av polske jøder i 1968.
Det var imidlertid en utbredt oppfatning at Gomułkas avhengighet av Moczar under protestene i 1968 gjorde Moczar for sterk for Gomułka.[trenger referanse] Etter at Gomułka var avsatt avviste den sovjetiske ledelsen å godkjenne Moczar som hans etterfølger, og foretrakk Edward Gierek.[trenger referanse]
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Mieczyslaw Moczar, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mieczyslaw-Moczar, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
