Middag, eller middagsmat, er benevnelsen for hovedmåltidet i de fleste kulturer. Middagen var tradisjonelt det eneste varme måltidet på hverdager i Norge og ble inntatt midt på arbeidsdagen (cirka kl. 12), men det har etter hvert blitt mer vanlig å spise middag i tidsrommet 14-20 på ettermiddagen.

Det å spise middag har tradisjonelt blitt uttrykt på norsk som eta til middags. I Norsk ordbog (1873) hevder Ivar Aasen at middag egentlig er å betrakte som et måltid kort etter middag. Dette begrunner han med at middag egentlig ikke var betegnelse på selve måltidet, men betydde i begynnelsen av middagsstunden omtrent klokken 3. En annen betegnelse for det samme måltidet har vært non, avledet fra latinsk nona som betyr den niende timen på dagen, og sies å ha vært ved tretiden. Samme ord er i engelsk form noon, og er etter Ivar Aasens oppfatning betegnelse på spisetid midt på ettermiddagen.^[1]

I boken Om kostholdet i Norge fra omkring 1500-tallet og op til vår tid (utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi, 1942) nevner Fredrik Grøn at non antakelig er det måltidet som i nyere tid har blitt kalt for middag.^{[trenger referanse]}

Eksempler på typiske norske middagsretter er kjøttkaker, kjøttpudding, lapskaus, fårikål, pannekaker, suppe, grøt, samt flere retter med fisk og poteter.^[2][3][4] Middagskulturen i Norge har endret seg ved globaliseringen hvor matvarer som pasta, pizza, sushi, kebab og annen utenlandsk mat har blitt vanligere.^[5]

• (en) Dinners – kategori av bilder, video eller lyd på Commons