Pizza

Klassisk italiensk pizza fra Napoli, her Margherita.
Pizza under steking i vedfyrt pizzaovn.
Amerikansk pizza
Peppes Pizza er en kjede av pizzeriaer (pizzarestauranter ) i flere byer i Norge. Bildet viser Peppes Pizza i Arendal.
Prosciutto bianca, hvit pizza
Foto: Marius Vassnes

Pizza er en opprinnelig italiensk rett som består av en bunn, hovedsakelig laget av hvete, med ulikt fyll på, som for eksempel tomat, ost og/eller kjøtt. Retten kommer opprinnelig fra Italia med tynn bunn, men er blitt videreutviklet i USA med tykkere bunn og mer fyll og har derfra spredt seg til store deler av verden som en form for hurtigmat.[1]

Pizzaer er som regel runde og har fyllet oppå, men det finnes også andre varianter som for eksempel firkantede bunner eller ved at bunnen er brettet og lukket rundt fyllet (calzone). Pizza spises over hele verden i alle mulige sammenhenger, enten hjemmelaget, stekt frossenpizza, ferdiglaget på pizzeria/restaurant som tas med eller spises der.

Den italienske pizzaen

Det finnes flere typer pizza i Italia. Genova har tykkere, rektangulær pizza med lettere toppinger, kalt focaccia. I Roma finnes en liknende tykk pizza som selges stykkevis, samt en rund, tynnere pizza som serveres på restauranter.[2] I pizzatradisjonen fra Napoli, brukes en deig som inneholder et «sterkt», proteinrikt mel (12 % eller mer), salt, gjær og vann. Deigen hviler en stund i bulk, før den formes til mindre boller. En bolle for hver pizza. Disse deigemnene etterheves en viss tid. Bunnen åpnes til den har ca. 30 cm. i diameter, men skal ikke være mer enn ca. 3 mm. tykk. Den skal ikke åpnes med kjevle, men manuelt. Den dekkes med forskjellige toppinger, så å si alltid med tomatsaus nederst, og stekes hurtig (ca.45 - 90 sekunder) i en vedfyrt ovn ved høy temperatur (450 - 500 °C).[trenger referanse] Pizzaer der tomatsausen er erstattet av hvit saus, blir kalt hvit pizza.

Den napolitanske pizzaen er «beskyttet» av regler utarbeidet av Associazione Vera Pizza Napoletana. For å kunne kalle en pizza napoletansk, må deigen ikke inneholde annet enn mel, vann, salt og gjær. Melet må være av type "0", "00" eller en blanding av disse. Deigen må blandes for hånd, eller med en lav-hastighets mikser. Emnene må åpnes for hånd, og ikke med kjevle. Bunnen må ikke være mer enn 3 mm. tykk. Pizzaen må bakes i vedfyrt ovn et sted mellom 60-90 sekunder ved om lag 485 grader. Tomatsausen må være laget av San Marzano-tomater, og ikke inneholde noe annet.[3]

To av de mest populære napolitanske pizzaene er Margherita (tomatsaus, mozzarellaost og basilikum) og Marinara (tomatsaus, hvitløk og oregano).

Den amerikanske pizzaen

Sør-italienske immigranter til USA innførte pizzaen på det amerikanske kontinentet. Visstnok ble den første pizzeriaen i USA åpnet i 1905, i New York City.[4] Etter hvert dukket det opp stadig flere pizzeriaer, spesielt i New York. Men immigrantene laget ikke utelukkende pizzaer slik de ble laget i Napoli. Etter at amerikanske soldater hadde vært i Italia under andre verdenskrig ble pizzaen enda mer populær i USA. [5]

Mens den italienske pizzaen må spises fersk, kan en fryse ned amerikanske pizzaer for senere å varme dem opp i igjen i en stekeovn. Den flate formen gjør dem også lette å frakte både kalde og varme. Dermed er pizza blitt en enkel og populær type hurtigmat, som man kan nyte både hjemme og ute, levert med bud eller laget selv. Pizza er sunnere enn mange andre typer hurtigmat fordi den inneholder flere ulike matsorter som dermed kan gi flere ulike næringsstoffer. Som annen hurtigmat er den likevel temmelig fet og er ikke bra for kroppen i store mengder.

Pizza i Norge

Den italienske pizzaen ble introdusert i Norge av Gino Valente i 1963. Han fikk i 1962 jobb ved Hotel Nobel i Karl Johans gate. Så fulgte noen år på Hønefoss, Nordfjord, Beitostølen, Steinkjer og Tromsø. Hans første spise- og dansested Valentes Osteria i Kirkeveien 51 i Oslo åpnet i 1970, og dette var den første italienske restaurant i Norge.

Den amerikanske pizzaen ble lansert i Norge da amerikanske Louis Jordan etablerte Peppes Pizza Pub på Solli i Oslo i mai 1970, senere kjent som Peppes Pizza. Firmaet utviklet seg til en pizzarestaurantkjede, og i løpet av noen år ble det startet en rekke slike restauranter i norske byer. Videre finnes det nå også mange små selvstendige pizzarestauranter spredd utover hele landet.

Ferdigpizza / Frossenpizza

Ferdigkjøpt frossenpizza ble i løpet av 1980-åra en populær rett i norske hjem. Særlig kjent er Pizza Grandiosa som er Norges mest solgte dypfryste pizza. Pizzaen ble lansert 1980 av ferdigmatprodusenten Nora Industrier, og produseres i dag av Stabburet på Stranda i Møre og Romsdal. I perioden 1980 til 2011 har det blitt solgt over 360 millioner Grandiosapizzaer.[6]

Frossenpizza har tradisjonelt være langt mer populært i Norge enn i de andre nordiske land. Tall fra 1997 viste at mens det ble solgt 3,4 kilo med frossenpizza per person i Norge, var tallene for Sverige 0,7 kg og Finland 0,4 kg.[7]

Se også

Referanser

  1. ^ «Who Invented Pizza – The History of 'Za». Streets of New York (på engelsk). 30. april 2021. Besøkt 17. juli 2023. 
  2. ^ «Lazio Style», fra nettstedet weebly.com
  3. ^ Om Verace Pizza Napoletana, «Regulations for obtaining use of the collective trade mark “Verace Pizza Napoletana” - (Vera Pizza Napoletana).». Fra nettstedet pizzanapoletana.org (PDF)
  4. ^ Otis, Ginger Adams (15. september 2010). New York City (på engelsk). Lonely Planet Publications. ISBN 978-1-74220-397-3. 
  5. ^ Stradley, Linda. "Pizza - History & Legends of Pizza." What's Cooking America. N.p., n.d. Web. January 28, 2014.
  6. ^ Reitan, Elin (2009). «Dette visste du ikke om Grandiosa». Nettavisen. Arkivert fra originalen 19. november 2016. Besøkt 18. november 2016.  Parameteren |archiveurl= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |archivedate= støttes ikke av malen. (hjelp)
  7. ^ Aftenposten aften – «Den store frossenfavoritten» (23.1.1998, s. 46)

Eksterne lenker