Michał Rola-Żymierski
Født		4. sep. 1890[1][2][3][4] Kraków[5][3]
Død		15. okt. 1989[1][2][3][4] (99 år) Warszawa[6]
Beskjeftigelse		Offiser, politiker
Embete		Poseł na Sejm Polskiej Rzeczypospolitej Ludowej
Utdannet ved		École spéciale militaire de Saint-Cyr Bartłomiej Nowodworski Gymnasium
Parti		Polska Partia Robotnicza Polens kommunistiske parti
Nasjonalitet		Polen
Gravlagt		Powązki militærkirkegård
Medlem av		Society of Fighters for Freedom and Democracy Zarzewie Polish Rifle Squads
Utmerkelser		33 oppføringer Leninordenen Øverstkommandant av Legion of Merit (1945) Nasjonalhelt av Jugoslavia Seiersordenen (1945) Ordenen folkenes vennskap (1973) Legionær av Legion of Merit Nasjonalheltens orden Storkors av Æreslegionen (1967) Byggere av folkets Polen-orden Medal "For Oder, Nysa and the Baltic" Medaljen for fortjenester av landets forsvar i gull Medal for Warsaw 1939-1945 Medaljen for seier og frihet 1945 1. klasse av Grunwald-korsets orden Partisankorset Medalje ved det folkelige Polens tredveårs-jubileum Medal of the 40th Anniversary of People's Poland Medaljen for styrking av det væpnede brorskap Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Rodła-medalje Wound Decoration Kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta Sølvkors av Virtuti Militari Storkors av Ordenen Virtuti Militari Médaille Interalliée 1914-1918 1. klasse av Arbeidsflaggets orden Offiser av Æreslegionen Ridder av Æreslegionen Storkors av Ordenen Polonia Restituta Jernkroneordenen
Signatur
Michał Rola-Żymierski på Commons

Michał Rola-Żymierski (født som Michał Łyżwińsk 4. september 1890, død 15. oktober 1989 i Warszawa, Polen) var en polsk kommunistisk militær kommandant og marskalk av Polen fra 1945 og frem til sin død.

I 1910 startet han på sine studier på Det juridiske fakultet på Det jagellonske universitet. I 1914 ble han med i de polske legioner og kjempet under første verdenskrig på mange av de viktigste slagmarkene på den østerriksk-ungarske østfronten.^{[trenger referanse]} Han trakk seg fra den østerriksk-ungarske hæren i 1917, og vendte tilbake til Kraków, hvor han fullførte sine juridiske studier før han ble uteksaminert fra handelsskolen i Kraków.^{[trenger referanse]}

I 1918 ble han med i den polske hæren og deltok blant annet i den polsk-sovjetiske krigen. Han kommanderte 2. infanteribrigade, og deretter ble han forfremmet til sjef for de polske legioner i den andre infanteridivisjon.^{[trenger referanse]}

Etter krigen ble han sendt til Paris, hvor han ble uteksaminert fra École spéciale militaire de Saint-Cyr. Da han kom hjem ble han forfremmet til general. Żymierski tjenestegjorde i Warszawa som assisterende sjef for administrasjon av den polske hæren.^{[trenger referanse]} Under det polske kuppet i 1926 kjempet han på den tapende regjeringens side. I 1927 ble han stilt for krigsrett og funnet skyldig etter flere kontroversielle anklager om bestikkelser og underslag, og han ble degradert til menig soldat av første klasse.^{[trenger referanse]} Han ble utvist fra hæren og dømt til fem års fengsel.

Etter løslatelsen i 1931 ble han med i sovjetisk etterretning og han ble et hemmelig medlem av kommunistpartiet i Polen.^{[trenger referanse]} Etter Stalins beslutning om å oppløse den polske kommunistpartiet i 1938, emigrerte Żymierski til Frankrike, men kort tid etter utbruddet av den andre verdenskrig kom han tilbake til Polen.

I 1943 ble han nestkommanderende i Gwardia Ludowa, Folkegarden i den polske undergrunnsbevegelsen som gjorde motstand mot den tyske okkupasjonen, og fra 1944 var han sjef for Armia Ludowa, Folkehæren. Som sådan ble han forfremmet og han fikk tilbake graden general og ble kommandant for den polske hæren som kjempet sammen med Sovjetunionen.

Den 3. mai 1945, ble han, etter ordre fra Stalin, forfremmet til marskalk av Polen.^{[trenger referanse]} Han ble av Sovjetunionen tildelt Seiersordenen den 9. august 1945 for fremragende innsats i organiseringen av Polens væpnede styrker og for fremgangsrik ledelse av den polske hær i det avgjørende slaget mot den felles fienden, Tyskland.

Som følge av de stalinistiske utrenskninger som ble organisert i Polen av Bolesław Bierut ble Żymierski arrestert i 1952. Han ble imidlertid løslatt i 1955 og alle anklager mot ham ble frafalt.^{[trenger referanse]} Han ble rehabilitert av den polske regjeringen i 1956.^{[trenger referanse]} Rola-Żymierski var også medlem av Det polske forente arbeiderparti. Etter at kommunistregimet under Wojciech Jaruzelski innførte unntakstilstand i 1981 ble han medlem av sentralkomiteen og av Den nasjonale enhetsfronten.

Rola-Żymierski døde i Warszawa 15. oktober 1989. Han var den siste offiseren til å holde rangen marskalk av Polen.^{[trenger referanse]}