Weiße begynte å studere i 1504 i Krakau, og gikk i 1510 i kloster i Breslau og ble fransikakanerbroder. Han forlot klosteret i 1518, og slo seg deretter sammen med De böhmiske brødre i Litomyšl. I 1522 ble han sammen med Johann Horn flere ganger sendt av menigheten til Martin Luther for å samtale om brødrenes trosbekjennesles med ham. Senere ble Weiße predikant for «Deutschen Gemeinde Gottes und Christlicher Bruderschaft» i Landskron, hvor han angivelig ble forgiftet og døde.
Hans kirkemusikalske arbeid fikk stort gjennomslag. I 1531 gav han ut New Gesengbuchlen med 157 tyske salmer. 137 salmer var selvdiktede eller omarbeidet av ham og de fleste melodiene stammet fra den tsjekkiske tradisjonen som kom med De bøhmiske brødre. Denne første tyskspråklige salmebok i den bømiske brødremenigheten har flere ganger blitt trykket på nytt, og har hatt stor påvirkning på videre salmetradisjon. Weißes egen diktning har også blitt bevart og blir fremdeles brukt. I Evangelischen Gesangbuch (EG) er det med ni salmer av han, og i Norsk Salmebok har han med en salme.
Skrifter
Gesangbuch der Böhmischen Brüder 1531. I opptrykk utgitt av Konrad Ameln. Kassel, Basel 1957. (Faksimile av førstetrykket Ein New Geseng buchlen. Jungbunzlau 1531, DKL 153102, VD 16 XL 8.)
Ferdinand Hrejsa: Dějiny křesťanství v Československu. Husova, Praha 1950.
S. Fornagon. Michael Weiße. Jahrbuch für Schlesische Kirche und Kirchengeschichte. NF 33, 1954, S. 34–44.
Walther Killy: Literaturlexikon: Autoren und Werke deutscher Sprache. 15 Bind. Bertelsmann, Gütersloh, München 1988–1991. CD-ROM: Berlin 1998, ISBN 3-932544-13-7.
Andreas Marti: Weiße, Michael. i Religion in Geschichte und Gegenwart. Bind 8. 4. opplag. 2005, Sp. 1379.
