Offiser av Den nasjonale fortjenstorden (1975) Ridder av Ordre des Arts et des Lettres (1960) Storkors av Æreslegionen (2013)[8][9] Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes (1946) (for verk: Pastoralesymfonien) Victoires du cinéma français (1950) Æres-César (1992) Gulløven for livsverk (1996) Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (2004)[10] Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Michèle Morgan flyttet hjemmefra som 15-årig fast besluttet på å bli skuespillerinne. Hun tok undervisning i drama ved Cours Simon-skolen i Paris under René Simon samtidig med at hun medvirket som statist i diverse filmer.
Karriere
Hennes vakre ytre ble oppdaget av filminstruktørenMarc Allégret som gav henne en hovedrolle i filmen Livet går videre fra 1937, der hun spilte mot Raimu. Deretter spilte hun den kvinnelige hovedrolle i Tåkekaien av Marcel Carné i 1938, mot den kjente franske skuespiller Jean Gabin, og senere medvirket hun i S.O.S. bergingsbåt fra 1941, også mot Jean Gabin. Disse to filmer gjorde henne til en av de førende skuespillerinner i fransk film.[11]
Under andre verdenskrig spilte hun inn noen filmer i Hollywood. Der fikk hun kontrakt med RKO Pictures. Hennes karriere i Hollywood var imidlertid skuffende. Hun rakk imidlertid å spille med i I skyggen av katedralen mot Paul Henreid i 1942, og i Ta det som du vil mot Frank Sinatra i 1943. Hun ble prøvefilmet og overveiet for den kvinnelige hovedrolle i Casablanca, men RKO ville ikke frigi henne fra sin kontrakt for det beløp som Warner Bros. tilbød,[12] og rollen gikk i stedet til Ingrid Bergman. Morgan fikk imidlertid roller for Warner i Passage to Marseille overfor Humphrey Bogart i 1944. Hun fikk imidlertid ikke de store roller under oppholdet i USA.
Michèle Morgan fortsatte som filmskuespiller opp gjennom 1960-årene, hvorav den mest kjente film er Den tapte kommando fra 1966 med blant andre Anthony Quinn, Alain Delon, George Segal og Claudia Cardinale. I 1970-årene var hun mindre aktiv, men medvirket i enkelte filmer og opptrådte i tv-filmer og serier og på teateret.
I 1992 ble hun tildelt en æres-César for sin lange karriere i den franske filmindustrien. Hun har en stjerne på Hollywood Walk of Fame på adressen 1645 Vine Street.[13] Hun skrev i 1965 selvbiografien Mes yeux ont vu.