Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet. (juni 2015)
Metylfenidat er et stoff som brukes i legemidler for behandling av Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn og voksne. Preparater med metylfenidat markedsføres i Norge med produktnavnene Ritalin, Concerta, Delmosart, Equasym og Medikinet.
Metylfenidat står på dopinglista til Antidoping Norge, og er dermed forbudt i konkurranse.[1]
Farmakologi
Ritalin-tabletter.Ritalin-piller, 10, 20 og 30 mg.
Metylfenidat er både dopamin-transporter/DAT og noradrenalin-transporter/NET. Både den dekstro- og levo-isomeren fungerte som ligand for det serotonerge 5HT(1a) og 5HT(2b)reseptor subtypene, men direkte binding til serotonin-transporterne ble ikke observert.[2]
Metafylenidat er dopaminergisk, og den farmakologiske virkningen ligner på kokain, da begge disse stimulantene binder seg til, og blokkerer både dopamintransportører og noradrenalintransportører.[3][4]
Forskning
Klinisk signifikante bivirkninger er søvnvansker, magesmerter, hodepine, manglende sultfølelse (vekttap) og tørr munn. Mindre vanlige bivirkninger er hjertebank, høyt blodtrykk og pulsforandringer. Ritalin ble tidligere brukt som antidepressiva, men dette kunne føre til dypere depresjon når stoffet ikke lenger ble tilført.
Metylfenidat kan hemme veksten.[5]
Andre studier indikerer at kan normaliseres i voksen alder.[6][7]
I en studie i 2005 ble bare ubetydelige endringer i høyde og vekt registrert."[8]
En undersøkelse i 2006 på sikkerheten ved bruk av metylfenidat på utviklingen av hjernen fant at i dyr med psykomotoriske forstyrrelser ble strukturelle og funksjonelle parametre i dopaminsystemet bedre ved behandling.[9]
Et studium i 2003 testet virkningen av d-metylfenidat (Focalin), l-metylfenidat og d, l-metylfenidat (Ritalin) på mus for å undersøke carcinogene effekter. Forskerne fant at alle tre var non-genotokse og non-klastogene; d-MPH, d, l-MPH, og l-MPH gav ikke mutasjoner eller genfeil.[10]
I februar 2005 fant forskere fra The University of Texas M. D. Anderson Cancer Center ledet av R.A. El-Zein at metylfenidat kan være kreftfremkallende. I studiet av 12 barn hadde alle kromosomfeil etter tre måneder.[11] Dette er den første studien av denne typen som er utført på mennesker.
Teresa Milner, professor i nevrologi ved Weill Cornell Medical College, Journal of Neuroscience, 2007 oppdaget at metylfenidat kan hemme utviklingen av hjernen hos barn, men at denne bivirkningen stanser når inntaket stanser.
Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
