Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
Den allegoriske merkurstaven i en moderne utforming.
Merkurstav, også kalt caduceus på latin, hermesstav og kērukeion på gresk, er en stav eller et septer som blant annet er kjent fra billedkunsten i antikken. Merkurstav kan være
Den greske guden Hermes med hermesstav (kērukeion), khlamys (kort reisekappe for menn), petasos (solhatt) og talaria (vingesko). Attiskrødfigur-lekyth fra ca. 480-470 f. Kr.Hermes med hermesstav, skålformet petasos, khlamys og pung. Romersk marmorkopi av gresk original.Relieff fra økonomiakademiet i Olomouc i Tsjekkia som viser den romerske guden Merkur med sine klassiskeattributter: merkurstav (caduceus), rund, bevinget petasos med brett bak, bevingede føtter og hjul.
Den allegoriske og grafiske figuren er en framstilling av den mytologiske staven som tilhørte og ble holdt av den romerske guden Merkur (gresk: Hermes). Statuen av guden Merkur utenfor bygningen til Oslo børs, holder en slik stav. Merkur og merkurstaven brukes i både antikken og nyere tid som et symbol for handel og lignende næringsvirksomhet.
Den allegoriske og grafiske figuren er en stav som to slanger slynger seg rundt i to, tre eller flere buktninger. Staven har ofte en liten kule på toppen og/eller en liten vinge ut til hver side. Denne merkurstaven er kjent fra antikken, renessansen og senere. Den er også formet heraldisk og brukt i noen våpenskjold, blant annet i kommunevåpenet til den finske byen Tammerfors.
Den greskemytologiske halvguden Asklepios og hans æskulapstav med bare én slange, symboliserer leger og medisin. Den nordamerikanskehærensMedical Corps tok i 1902 feilaktig i bruk merkurstaven som sitt kjennetegn, i stedet for æskulapstaven. Dette har ført til at merkurstaven er blitt tatt i bruk også av andre som et medisinsk symbol.
Strekfigur med sirkel
En strekfigur fra antikken er ment som en sterkt stilisert merkurstav. Den består av en stav som øverst har en sirkel, og øverst på denne sirkelen igjen er det en halvsirkel. En slik figur kan vi se på mynter og andre gjenstander i antikkens Hellas og Midtøsten.
Som astronomisk symbol for planeten Merkur brukes en tilsvarende figur med kort stav med tverrstav (korsformet), sirkel og halvsirkel.
Strekfiguren fra norske og utenlandske bumerker er formet som et firetall, og den er blitt kalt både merkurstav og firetall. Skråstreken i figuren kan være mindre enn i det vanlige arabertallet. På engelsk er betegnelsen «the sign of four» og figuren inngår i en rekke handelsmerker (merchant's mark) bl.a. for Det britiske ostindiske kompani.
Firetallsfiguren går igjen i bumerker fra mange land og i utallige varianter. Dette firetallet kan ha streker i tillegg, være vendt nedover eller speilvendt. Når firetallet har skråstreken både øverst og nederst på staven, har det vært kalt en «dobbel merkurstav». Dette navnet brukes imidlertid også når staven har en trekant ut til hver side. I Norge har vi varianter av firetallet i 1300-talls personsegl, hos kjøpmennene i Bergen og i mengder av bumerker fra bønder rundt om i landet.
Navnet «merkurstav» ble gitt av den tyskeforskeren Homeyer og navnet er deretter mye brukt i faglitteraturen om bumerker. Med litt velvilje kan vi kanskje si at figuren ligner noe på det allegoriske symbolet merkurstav fra antikken. Homeyers teori var at firetallsfiguren særlig ble brukt av handelsmenn, men dette er i alle fall ikke tilfellet for Norges del.
Den skotske forskeren Christison og den svenske bumerkeforsker og pastor Skånberg hevder at firetallet i bumerker skal symbolisere den greske bokstaven P – og derfor være en form for kristogram eller khi ro-monogram.
Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612 (segl fra 2.297 personer, bl.a. fra Norge for 406 bønder der flere er med bumerkefiguren).
Utenlandsk
C. G. Homeyer, Die Haus- und Hofmarken, Berlin 1870 (bumerkefiguren)
E. Goblet d’Alviella: Symbols. Their Migration and Universality, Westminster 1894, nytrykk New York 2000, side 226 ff (stav med sirkel og halvsirkel – avbildninger)[1]
D. Christison: «The Carvings and Inscriptions on the Kirkyard Monuments of the Scottish Lowlands; particularly in Perth, Fife, Angus, Mearns, and Lothian», Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland, bind 36 (1901-02), fig. 114 (plansje), side 117.
Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981, side 192 («Symbols of Trade and Commerce» – allegorisk figur – avbildninger)
