Mehmet Cemal Azmi
Født		1868 Arapgir
Død		17. apr. 1922 Berlin
Beskjeftigelse		Politiker
Parti		Committee of Union and Progress
Nasjonalitet		Det osmanske rike
Gravlagt		Berlin
Mehmet Cemal Azmi på Commons

Mehmet Cemal Azmi (født 1868 i Arapkir i Det osmanske rike, drept 17. april 1922 i Berlin) eller Cemal Asmi Bey, var en osmansk politiker og wali (guvernør) for provinsen Trabzon under første verdenskrig og Det osmanske rikes aller siste år.^[1] Han var en av de hovedansvarlige for folkemordet på armenerne i provinsen Trabzon.^[2] Han ble beryktet under tilnavnet «slakteren fra Trabzon» (Trabzon Celladı – «bøddelen fra Trabzon»).^{[3][4][5][6][7]}

Cemal Azmi ble født i 1868 i Arapkir.^[8][9] Hans far var Osman Nuri Bey, moren het Gülsüm. I år 1891 studerte er han ved Mülkiye Mektep.^[9]

Kort før utbruddet av Verdenskrigen ble Azmi den 7. juli 1914 utnevnt til guvernør av Trabzon.^[8] Under folkemordet fra 1915 begikk Azmis tilhengere og styrker først massanre utenfor byen Trabzon.^[2] Han ble især kjent for sin vodsbruk mot barn.^[8] Azmi anordnet i samarbeid med et medlem av sentralkomiteen for ittihadistene, Yenibahceli Nail, drukningen av flere tusen kvinner og barn i Svartehavet.^[8]

Oscar S. Heizer, den amerikanske konsul i Trabzon 1915, rapporterte: «Denne planen passet ikke Nail Bey... Mange av barna ble tatt om bord på båter, så skipet ut på havet og kastet over bord».^[10] Dem italienske konsul i Trabzon, Giacomo Gorrini, skriver: «Jeg så tusener av uskyldige kvinner og barn på båter som ble hvelvet ute på Svartehavet».^[11] Også de senere rettsforhandlinger i Trabzon forteller om armenere som ble druknet på havet.^[12]

Azmi var ansvarlig for at barnehusbarn, jenter under 15 år og gutter under ti år, ble anbragt i muslimske hjem.^[13] Azmis sønn siterte sin fars ord kort før denne døden døde: «Fra de vakreste armenske jentene på 13 år utvalgte jeg enkelte og skjenket dem til min sønn [som da var fjortenåring]; de øvrige lot jeg drukne i havet.»^[14]

Mot slutten av massakerbølgen tilegnet familien Azmi seg betydelig rikdom ved å overta beslaglagte armenske eiendommer og formuer.^[15] Arusiag Kilijian, en 18 år gammel foreldreløs ung mann, som ble holdty som slave av Azmisw familie, fortalte at Azmis hushold var fullt av «stjålne gods, tepper og så videre».^[16]

Under korsforhør av Nuri Bey ender 9. sesjon av rettsforhandlingene i Trabzon ble det den 10. april 1919 fortalt at agent Mustafa, kommandør av havnen i Trabzon «hadde utlevert en boks tilhørende Vartivar Muradian» og i bytte mottatt av Cemal Azmi «fem hundre pund gull og dessuten juveler».^[17]

Under de tyrkiske militærrettssaker i 1919–1920 holdt den osmanske politiker Çürüksulu Mahmud Pasja den 2. desember 1919 en tale i det osmanske senatet, der han offentlig gav Cemal Azmi ansvaret for massakrene i Trabzon og de påfølgende drukninger av tusener av kvinner og barn.^[18]

Den 11. desember 1918 fremholdt Trabzons viseguvernør, Hafiz Mehmet, en tale at Gud vil straffe oss for hva vi gjorde ... saken er for offentlig til å la seg benekte. Jeg opplevet personlig armenerhendelsene i havnebyen Ordu. Under påskudd av å bringe dem til Samsun, en annen havneby på Svartehanskysten, fikk distriktsguvernøren armenerne ut på lektere, og kastet dem så overbord. Jeg hørte at generalguvernøren gikk inn for denme prosedyren i hele provinsen. Selv om jeg straks varslet innenriksministyeriet om dette etter at jeg kom tilbake til Konstantinopel ... var jeg ikke i stand til å bevege dem til noe mottiltak. Jeg forsøkte i rundt tre år forgjeves å få til en inngripen mot slike tiltak.»^[19]

Under Trabzonprosessene vitnet den 26. april 1919 guvernøren av Giresun, Arif Bey, om at Azmi hadde beordret ham til «å deportere armenerne via Svartehavet til Mosul», noe som i virkeligheten var en ordre om å drukne dem.^[20]

Den 22. mai 1919 ble Cemal Azmi dømt in absentia til døden for mord og «tvangsflytting». Dødsstraffen ble ikke eksekvert.^[21]

Den 17. april 1922 ble Cemal Azmi, sammen med Bahaddin Şakir, myrdet i Uhlandstraße i Berlin-Charlottenburg på grunn av sin ledende tolle i forkemordet. Morderen vat Arsjavir Sjiragjan;drapet var del av den armenske Operasjon Nemesis.^[22][23]