Maurice Bardèche
Født		1. okt. 1907[1] Dun-sur-Auron
Død		30. juli 1998[1] (90 år) Canet-en-Roussillon
Beskjeftigelse		Forfatter
Utdannet ved		École normale supérieure Lycée Louis-le-Grand Faculté des lettres de Paris (akademisk grad: Doktorgrad)
Ektefelle		Suzanne Bardèche (1934–)
Barn		Bruno Bardèche[2] Jacques Bardèche Fabrice Bardèche
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		Cimetière de Charonne
Språk		Fransk[3][4]
Medlem av		Association des amis de Robert Brasillach
Utmerkelser		Prix Henri-Dumarest (1941)
Periode		Nyfascisme
IMDb		IMDb
Maurice Bardèche på Commons

Maurice Bardèche (født 1. oktober 1907 i Dun-sur-Auron, død 30. juli 1998 i Paris) var en fransk essayist, litteratur- og kunstkritiker, journalist, og en ledende eksponent for nyfascisme i etterkrigstidens Europa.^[5] Bardèche ble en ledende holocaust-benekter og skrev omfattende om dette senere i livet. Bardèche var også svoger av kollaboratøren og antisemitten Robert Brasillach som ble henrettet for landsforræderi etter frigjøringen av Frankrike.^[6]

Bardèche var et produkt av de mulighetene til utdannelse som åpnet seg med den tredje republikken. Han fikk stipend og gikk på Lycée Louis-le-Grand, der han møtte og ble venn med Thierry Maulnier og sin fremtidig svoger Robert Brasillach. I 1928 begynte han på École normale supérieure, og ble ferdig i 1932.

Bardèche ble først kjent gjennom sitt samarbeid med Brasillach, sammen skrev de historiske verk om film og om den spanske borgerkrigen, det siste er et manifest for forsvar av orden, mot «paralyserende demokrati, det samme som malaria». Han var professor i fransk litteratur ved Université des Sciences et Technologies de Lille fra 1942 til 1944, og ble anerkjent som kritiker.

Etter opprinnelig å ha vært rojalist, begynte han i 1938 å skrive for den fascistiske avisen Je suis partout («Jeg er overalt»). Han konsentrerte seg fullt om politikk etter 1945, da Vichy-regimet og andre verdenskrig var over og Brasillach var henrettet som kollaboratør.

Han skrev Lettre à François Mauriac (Brev til François Mauriac) i 1947, der han angrep det han så som streng behandling av tilhengerne til Philippe Petain etter krigen. I 1948 fulgte han det opp med Nuremberg ou la Terre Promise («Nürnberg eller det lovede land»), hvor han gikk løs på Nürnbergprosessen. Denne boken første til at han ble idømt ett års fengsel (aldri avtjent) og fikk status som en av de fremste tenkerne innen nyfascismen.

Han var en av grunnleggerne av Mouvement Social Européen i 1951 og ble nestleder, dette brakte ham i kontakt med personer som Oswald Mosley, Karl-Heinz Priester og Per Engdahl. Han utga også et tidsskrift, Défense de l'Occident («Forsvar av Vesten»), fra 1952 til 1982, som uttrykte de samme ideene om europeisk nasjonalisme og enhet.

I motsetning til noen av sine samtidige gjorde Bardèche ingen hemmelighet av sin fascisme, og skrev i innledningen til sitt verk Qu'est-ce que le fascisme? («Hva er fascismen?») i 1961 «Jeg er en fascistisk forfatter». Han prøvde å utvikle en mer tidsriktig ideologi, som han kalte fascisme amélioré («forbedret fascisme»). Bardèche var også holocaust-benekter og skrev mye om dette emnet på slutten av sitt liv.

Han døde i 1998 og hans hustru Suzanne døde i 2005.

• Intervju om Holocaust-benektelse med Deborah Lipstadt