|
Matheus Mosgaard
Matheus Sigvardt Mosgaard[3] (født 28. februar 1859, død 3. april 1925) var en norsk arkitekt.  Mosgaard var murerlærling i 1870-årene og etablerte egen arkitektvirksomhet i Kristiania i 1893. Han var relativt aktiv i 1890-årene frem mot krakket i 1899. I 1903 utvandret han til Amerika med kurs for New York.[4][5] Han vendte tilbake til Norge og er kreditert for flere bygninger på 1910-tallet, uten at mye synes kjent om hans levnet.  Mosgaards mest berømte bygning er Slottet i Heimdalsgata 26 i Oslo, oppført 1895–98. Den er gjort kjent i Rudolf Nilsens dikt «Nr. 13», der fortelleren skildrer lengselen etter «et land, hvor Nr. 13 ikke er».[6] Bygningen hadde opprinnelig 105 små arbeiderleiligheter og fremholdes som et eksempel på den tidens trangboddhet. Senere er leilighetsantallet redusert til 56.[7] Mosgaard tegnet i omtrent samme periode (1897–99) dessuten nesten hele kvartalet mellom Sverdrups gate, Jens Bjelkes gate, Rathkes gate og Kirkegårdsgata for eiendomsspekulantene Alexius Emanuel Steene og Iver Magnus Bjerke.[8]  For øvrig tegnet Mosgaard bygårder og villaer på østkanten og vestkanten. Bygårdene er preget av historisme med inspirasjon fra renessanse, barokk og gotikk. I villaarkitekturen finner vi også sveitserstil.  Verker i utvalg(Alle i det som nå er Oslo)
Referanser
Kilder
|
||||||||||||||||||||||||
