María Zambrano
Født		María Zambrano Alarcón 22. apr. 1904[1][2][3] Vélez-Málaga (Málaga, Den spanske restaurasjonen)
Død		6. feb. 1991[1][2][3][4] (86 år) Madrid (Spania, Madrid)[5]
Beskjeftigelse		Filosof, skribent, lyriker
Utdannet ved		Universidad Central I.E.S. Mariano Quintanilla
Ektefelle		Alfonso Rodríguez Aldave (1936–1948)
Far		Blas Zambrano
Søsken		Araceli Zambrano Alarcón
Nasjonalitet		Spania
Utmerkelser		Cervantes-prisen (1988) Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora (1981) Honorary doctorate of the University of Malaga Hijo Predilecto de Andalucía (1985)
Signatur
María Zambrano på Commons

María Zambrano (født 22. april 1904 i Vélez-Málaga, Provinsen Málaga i Spania, død 6. februar 1991 i Madrid) var en spansk essayist og filosof.

Zambrano studerte under og ble kraftig påvirket av professor José Ortega y Gasset før hun begynte å undervise i metafysikk ved universitetet i Madrid mellom 1931 og 1936. Hennes engasjement under den spanske borgerkrigen forårsaket hennes eksil da Francisco Franco og hans regime kom til makten. Etter å ha bodd i Cuba, Puerto Rico, Italia, Frankrike og Sveits var Zambrano endelig tilbake til Madrid i 1984. Zambrano var høyt respektert av sine kolleger, og hun holdt kontakten med flere italienske intellektuelle fra denne tiden samt sine egne landsmenn Rafael Alberti og Jorge Guillén.

En langsom prosess med anerkjennelse av arbeidet hennes begynte i Spania på 1960-tallet med utgivelsen av artikkelen "Los Sueños de María Zambrano" (María Zambranos drømmer) som ble publisert i den viktige kulturelle og vitenskapelige avisen Revista de Occidente som var grunnlagt av Ortega y Gasset og som flere moderne filosofer også har fått publisert sine artikler i. I 1981 ble Zambrano tildelt utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora og i 1983 kåret Universitetet i Malaga henne til Doctor honoris causa. En film om hennes liv og virke ble regissert av José Luis García Sánchez og kom ut i 2004.