Marvin Harris (født 18. august1927, død 25. oktober2001) var en amerikanskantropolog og kulturell materialist. Han var født i Brooklyn, New York. Som profilert forfatter hadde han stor innflytelse på utviklingen av kulturell materialisme. I sine verker kombinerte han Karl Marx’ vektlegging på produksjonskreftene med Thomas Malthus’ innsikt i innvirkning av demografiske faktorer på de øvrige delene av det sosiokulturelle systemet. Ved å merke demografiske og produksjonsfaktorer som infrastruktur posisjonerte Harris disse faktorene som nøkkelbegreper i å avgjøre samfunnets sosiale strukturer og kultur. Etter å ha utgitt The Rise of Anthropological Theory i 1968 bidro Harris til å sette antropologenes fokus på kulturelle og økologiske forhold gjennom resten av hans aktive karriere. Mange av hans utgivelser fikk en stor lesekrets blant ordinære lesere.
I løpet av sin profesjonelle karriere fikk Harris lojale tilhengere en betydelig mengde kritikk. Han ble fast inventar ved de årlige møtene til den antropologiske forening i USA, American Anthropological Association, hvor han stilte forskere skarpe spørsmål enten det var på gulvet, podiet eller i baren. Hans tenkning var preget av det generelle, men som hadde interesse i de globale prosesser som hadde betydning for den menneskelige opprinnelse og evolusjonen av de menneskelige kulturene. Dette kom klart til syne i hans bok som ble utgitt på norsk i 1980, Kannibaler og konger, og som Arne Martin Klausen skrev et langt forord til, og mente at leserne ville få «en sjelden opplevelse av utsyn og oversikt».
I hans siste bok, Theories of Culture in Postmodern Times, argumenterte Harris med at de politiske konsekvenser av postmoderne teori var skadelige, en kritikk tilsvarende den som senere ble utviklet av filosofen Richard Wolin og andre.
Tidlig karriere
Siden han ble født rett før den store depresjonen vokste Harris opp i fattige kår i Brooklyn. Han gikk inn i hæren mot slutten av den andre verdenskrig og benyttet finansiering fra G.I. Bill, en ordning for å gi støtte til tidligere soldaters utdannelse, til å begynne på Columbia University sammen med en ny generasjon etterkrigs-antropologer. Harris var en begjærlig lesehest som elsket å tilbringe mange timer på veddeløpsbaner og han utviklet etter hvert et komplisert matematisk system som var vellykket nok til å finansiere han og hans hustru Madelyn avsluttende studier.
Harris’ første arbeid ble utført sammen med mentoren Charles Wagley og hans forskning for doktoravhandlingen i Brasil resulterte i en lite bemerkelsesverdig landsbystudie som videreførte Franz Boas’ beskrivende metode i antropologi, en metode han senere skulle kritisere skarpt.
Etter at han var ferdig med sine studier fikk Harris et assisterende professorat ved Columbia og mens han gjorde feltarbeid i Mosambik gikk han igjennom en rekke dypfølte transformasjoner som endret hans teoretiske og politiske orientering.
Teoretiske bidrag
Harris’ tidligste verker begynte i tradisjonen til Franz Boas, men hans erfaringer fra feltarbeid i Mosambik på slutten av 1950-tallet fikk ham til å skifte fokus fra kulturens ideologiske vesen og mot adferdsforskning. Hans historie om antropologisk tenkning i 1968, The Rise of Anthropological Theory, undersøkte hundrevis av års sosiale tenkning i den hensikt å konstruere en levedyktig nomotetisk forståelse av menneskelig kultur som han karakteriserte som kulturell materialisme. Denne tok opp i seg og foredlet Karl Marx’ kategorier om overbygning og fundament. Harris modifiserte og forsterket marxistiske kjernebegreper som produksjonens virkemidler og utbytting, men Harris avviste to nøkkelaspekter i marxistisk tenking; dialektikken, som Harris tilskrev en intellektuell mote på Marx’ tid, og enheten av teori og praksis, som Harris anså som uskikket og ødeleggende stilling for sosiale forskere. Harris’ inklusjon av demografiske dynamikk som bestemmende faktorer (determinisme) i sosiokulturelle evolusjon sto også i kontrast til Marx avvisning av befolkning som et årsaksbestemt element.
Gjennom hele sin karriere har Harris vært i brytekamp med stridspunktet om den erkjennelsesteoretiske status av informantentenes utsagn. Han merket sin løsning som «skjelningen emikk/etikk» som han forbedret betydelig etter redegjørelsen i hans omfattende antropologiske oversiktsverk fra 1968. Begrepene «emikk og etikk» (engelsk «emic and etic») har sin opprinnelse i verkene til lingvistenKenneth Pike, til tross for den sistes begrepsmessige forskjell med Harris’ konstruksjoner. Slik det ble benyttet av Marvin Harris betydde «emikk» de beskrivelser og forklaringer som er riktige og meningsfulle for en informant eller subjekt, mens «etikk» var de beskrivelser og forklaringer som er benyttet av det vitenskapelige samfunn for å frembringe og styrke teorier om sosiologisk liv. Harris har hevdet at begge er faktisk nødvendig for å forklare menneskelig tanke og adferd.
Marvin Harris’ tidlige bidrag til betydelige teoretiske emner omfattet hans revisjon av økonomisk overskuddsteori i statstilblivelse. Han ble også kjent for å formulere en materialistisk forklaring på behandlingen av «hellige kuer» i indisk kultur. Sammen med Michael Harner er Harris en av de forskerne som er knyttet til forslaget om at aztekere bedrev kannibalisme som et resultat av proteinmangel og som han forklarer i sin bok Kannibaler og konger (1977, norsk utgivelse 1980). Harris påkalte den menneskelige søken etter protein i kjøtt for å forklare Yanomami-folkets krigføring og motsa etnografen Napoleon Chagnonsosiobiologiske forklaring som involverte medfødt, mannlig aggressivitet. Flere andre utgivelser av Harris undersøkte de kulturelle og materielle røttene til kostholdstradisjonene i mange kulturer, blant annet hans til dels fornøyelige Cows, Pigs, Wars, and Witches: The Riddles of Culture; Good to Eat: Riddles of Food and Culture (opprinnelig tittel The Sacred Cow and the Abominable Pig) og hans redigerte bind Food and Evolution: Toward a Theory of Human Food Habits.
Hans bok Why Nothing Works: The Anthropology of Daily Life (opprinnelig tittel var America Now: the Anthropology of a Changing Culture) anvender sammenhenger fra kulturell materialisme til forklaringen av sosiale utviklingen i USA på slutten av 1900-tallet som inflasjon og prisstigning, innføringen av det store antallet av kvinnelige arbeidere, ekteskapelig ustabilitet, og produkter av dårlig kvalitet. Hans bok Our Kind: Who We Are, Where We Came From, Where We Are Going undersøkte et bredt felt av menneskelig psyke og kulturelle evolusjon og gav provoserende forklaringer på emner som kjønn og seksualitet og opprinnelsen til kjønnsforskjeller.
Hans utgivelser er mange og ulike. Harris verk fra 1979, Cultural Materialism: The Struggle for a Science of Culture, ble oppdatert og utgitt på nytt i 2001 og inneholder den mest omfattende redegjørelsen for kulturell materialisme.
Akademiske karriere
Harris mottok sin grader som M.A. og Ph.D. fra Columbia University, henholdsvis 1949 og 1953. Han utførte feltarbeid i Brasil og i portugisisktalendeAfrika før han ble medlem av lærerstaben ved Columbia. Han ble til slutt formann av det antropologiske avdelingen ved Columbia. Under studentenes okkupasjon av universitetsområdet i 1968 var Harris blant de få fakultetslederne som sto på studentenes side da de ble truet og banket opp av politiet.
Han forfattet 17 bøker. To av hans lærebøker for universitet, Culture, People, Nature: An Introduction to General Anthropology og Cultural Anthropology, kom i syv opplag. Hans forskning strakk seg over emner som rase, evolusjon og kultur. Han fokuserte ofte på Latin-Amerika og Brasil, men hans feltarbeid omfattet også steder som Islas de la Bahia (utenfor Honduras), Ecuador, Mosambik , India, og East Harlem i New York.
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Marvin-Harris, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
