Marie Stritt ble født som Marie Bacon i Sighișoara, som eldste av ti søsken (seks av dem døde som barn). Faren hennes, Josef Martin Bacon (1820–1885), var advokat og representant i Ungarns Landstag.[6] En av hennes brødre, Josef Bacon (1857–1941), var stadsfysikus og grunnlegger av bymuseet i hjembyen.
Moren, Therese Bacon, var fra tidlig av engasjert i kvinnesaken, og det var hun som i begynnelsen av 1890-årene introduserte Marie til kvinnesaken i Dresden.
I 1873 forlot Marie hjembyen for å bli skuespiller. Hun besøkte konservatoriet i Wien og fikk sitt første engasjement i 1976 i Karlsruhe. Der forble hun til 1881. Deretter arbeidet hun ved teatret i Frankfurt am Main, Hamburg og Dresden.
Hun giftet seg med operasangeren Albert Stritt (1847-1908), som hun fikk to barn med.[7] I 1889 forlot hun scenen og slo seg ned i Dresden. Der ble hun aktivt engasjert i kvinnesaken.
Prestasjoner
Marie Stritt blir ansett for å være en banebryter når det gjelder kvinnesaken i Tyskland. I juni 1904 prydet hennes bilde forsiden av massebladet Berliner Illustrierte Zeitung, som opptakt til den internasjonale kvinnekongressen i Berlin, hvis forkvinne hun var (som leder av Bund Deutscher Frauenvereine).[8]
I 1894 grunnla hun den første rettsvernforeningen for kvinner i Dresden.[9] I 1896 var hun en av medforfaterne til protestkampanjen Frauen-Landsturm mot utkastet til Bürgerliches Gesetzbuch. Mellom 1899 og 1910 var hun forkvinne for Bund Deutscher Frauenvereine.[10][11] Hun ble avløst av Gertrud Bäumer, representanten for det konservative flertall. Grunnen var Stritts kompromissløse stand mot § 218 av kriminaliserte abort.
Mellom 1900 og 1920 var hun sjefredaktør for BDFs publikasjonsorgan. Inntil 1913 het det Centralblatt, for senere å hete Frauenfrage. Mellom 1911 og 1919 var hun leder for Deutscher Verband für Frauenstimmrecht,[12] og mellom 1913 og 1920 var hun sekretær for Verdensforbundet for kvinners stemmerett.[13] Etter at Tyskland innførte allmenn stemmerett for kvinner i 1918 ble Marie Stritt sendt som Tysklands representant til internationalen Kongress des Verdensforbundet for kvinners stemmerett i Bern.[8]
Marie Stritt-stiftelsen
Stiftelsen ble opprettet etter at Marie Stritt trakk seg tilbake fra stillingen som forkvinne for Bund Deutscher Frauenvereine. Renteavkastningen skulle tilfalle Marie Stritt mens kapitalen skulle bli BDFs eiendom. På grunn av inflasjonen ble stiftelsen oppløst.
Heder
I Dresden finnes det en gate som er oppkalt etter henne, og der er det et minnesmerke for henne.[14]
Ludwig Eisenberg: Großes biographisches Lexikon der Deutschen Bühne im XIX. Jahrhundert. Verlag von Paul List, Leipzig 1903, S. 1015, (Mal:Archive.org).
