Sesongen 2001/02 fortsatte fremgangen. I Tarvisio ble hun juniorverdensmester i super-G, og tok sølv i slalåm. Ssongen 2002/2003 ble hun nummer 14 sammenlagt i utforcupen. Hun vant flere medaljer i junior-VM, denne gang gull i kombinasjonen og bronse i storslalåm.
Vinteren 2003/2004 var Rieschs til da beste sesong. I Maribor ble hun dobbelt juniorverdensmester (storslalåm og utfor), og etablerte seg som alpinist i verdenstoppen. I løpet av en måned gikk hun til topps i verdenscuprenn i slalåm, super-G og utfor. Hun endte på tredjeplass i verdenscupen sammenlagt.
De neste to sesongene slet Riesch med store skadeproblemer, blant annet skulder- og kneskader. Sesongen 2005/06 startet hun bare i seks renn. I sesongen 2006/07 gjorde hun et vellykket comeback ved å vinne sesongens første utforrenn i Lake Louise.
Fremgangen fortsatte, og Riesch endte på 3.-plass sammenlagt i verdenscupen 2007/08. Den påfølgende sesongen ledet hun verdenscupen sammenlagt ved nyttårstider, etter blant annet å ha vunnet tre slalåmrenn på rad.
Maria Riesch ble verdensmester i slalåm i Val-d’Isère i 2009. I samme mesterskap ble hun nr 4 i super-kombinasjon, nr 8 i super-G, nr 10 i utfor og nr 28 i storslalåm.
Riesch ble olympisk mester i Vancouver i 2010 både i slalåm og i kombinasjon. Hun var den første kvinnelige alpinist som plasserte seg blant de ti beste i samtlige fem OL-grener. Maria Riesch ble 30. april 2010 tildelt utmerkelsen Silberne Lorbeerblatt av forbundspresident Horst Köhler for sine prestasjoner.
VM i Garmisch-Partenkirchen 2011 tok hun bronse i utfor og super-G. I VM i alpint 2013 i Schladming tok hun gull i superkombinasjonen og bronse i utfor.
Hun la opp i 2014.[12] Hun ble kåret til årets sportskvinne av tyske sportsjournalister både i 2010 og 2014.[13]
