Mannlig omskjæring (også kalt omskjærelse) er et kirurgisk inngrep som består i at man fjerner forhuden på penis hos en gutt eller mann. Behandlingen kan bli utført av medisinske eller av religiøse og kulturelle grunner.

Omskjæring av religiøse-kulturelle grunner er en omstridt prosedyre i Vesten, fordi man gjør et permanent kirurgisk inngrep på barn uten samtykkekompetanse. En argumentene mot omskjæring er at alle skal bestemme over sin egen kropp. Inngrepet kan føre til komplikasjoner og i sjeldne tilfeller til dødsfall.^[1] I USA, som er det landet i den vestlige verden hvor omskjæring er mest utbredt, dør rundt 9,01 guttebarn per 100 000 omskjæringer av komplikasjoner etter inngrepet. Det tilsvarer rundt 100 dødsfall hvert år bare i USA.^[2]

I en rekke europeiske land har medisinske fagmiljøer og andre tatt til orde for et forbud mot slike inngrep på ikke-samtykkende barn; dette gjelder blant annet i hele Norden der det barnemedisinske fagmiljøet og alle barneombudene har gått inn for dette.^[3] Politiske partier i Norge, Danmark og Island har sendt på høring forslag om forbud mot omskjæring, men har møtt motstand da religiøse mener dette er et angrep på deres religion.^[4] Motstandere av mannlig omskjæring kaller også inngrepet for kjønnslemlestelse (engelsk Male Genital Mutilation, MGM).^[5][6][7][8]

Den 1. januar 2015 trådte en ny lov i kraft som pålegger urologer ansatt ved norske sykehus å utføre omskjæring. Myndighetene gir ikke disse legene reservasjonsrett mot å utføre inngrepet. Senere i januar i en artikkel i Klassekampen sa Jan Tormod Dege, advokat og Ph.d., at «leger skal utføre helsehjelp og ikke religiøst begrunnede handlinger», og at det derfor «skal svært mye til» for at leger kan få sparken for å nekte å utføre inngrepet.^[9] Ved en senere anledning sa han at «en lege kan i medhold av helsepersonelloven nekte å utføre omskjæring hvis han/hun ikke er trygg på at kravet til smertelindring er ivaretatt, jf. uttrykket «omsorgsfull hjelp» i § 4. – Alternativet er å vente til at gutten kan gi eget samtykke».^[10]

Mannlig omskjæring heter på latin circumcisio, på engelsk circumcision og betyr «å skjære omkring noe».^[11]

Tradisjonelt betegnes både mannlig omskjæring og kvinnelig omskjæring på norsk - omskjæring. På 1990-tallet ble begrepet kjønnslemlestelse tatt i bruk i økende grad for å understreke at omskjæring er en form for lemlestelse og en kriminell handling, og er brukt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse som gjelder kvinnelig omskjæring. En del bruker begrepet kjønnslemlestelse om omskjæring uavhengig av kjønn, for eksempel bruker National Organization of Circumcision Information Resource Centers sin norske avdeling begrepet kjønnslemlestelse om både mannlig og kvinnelig omskjæring.^[12] På engelsk har begrepet Male Genital Mutilation (MGM) blitt stadig vanligere fra 1990-tallet, mens kvinnelig omskjæring kalles Female Genital Mutilation (FGM).^[13][14]

Omskjæring var vanlig flere steder i oldtiden, ikke minst i Egypt og blant flere folk i Orienten. Omskjæring av gutter er beskrevet tilbake til år 4300 før Kristus^[15]. I Bibelen fortelles det at omskjæring av guttebarn ble praktisert av israelittene. Det sies at Gud påbød Abraham og hans familie og tjenere å omskjære seg,^[16] og at påbudet ble videreført i Moseloven. Derfor ble omskjæring praktisert blant de første kristne og de kirkemenigheter som oppstod på den tiden i Egypt, Eritrea og Etiopia.

I sin opprinnelige form ble kun det ytterste av forhuden fjernet, men på 500-tallet innførte rabbiene en ny metode hvor hele forhuden ble fjernet. Dette for å gjøre det vanskeligere for omskårede menn å restaurere forhuden ved strekking (med bronsevekter festet til restene av forhuden), siden det ikke lenger var noen gjenværende forhud å feste denne i.^[17]

Innen kristendommen anser de fleste påbudet om omskjæring for avskaffet sammen med andre bestemmelser i Moseloven.^[18], men omskjæring praktiseres fortsatt blant en rekke kristne menigheter som Den koptiske ortodokse kirke, Den etiopiske ortodokse kirke og Den eritreiske ortodokse kirke. Omskjæring praktiseres fremdeles innen jødedommen. Skikken praktiseres dessuten innen islam.

De fleste jøder omskjærer sine guttebarn på den åttende dagen etter fødselen, og skikken kalles Brit Mila. Muslimer omskjærer også vanligvis guttebarn, men da som regel når gutten er fire år eller eldre, og senest i begynnelsen av puberteten. Men i den vestlige verden — med diverse sykehustilbud — har det også blitt vanlig å få utført dette på spedbarnsstadiet rett etter fødselen. Dersom en voksen mann som ikke er omskåret konverterer til jødedommen eller islam, lar han seg vanligvis omskjære. Omskjæring praktiseres også i Den koptiske ortodokse kirke, Den etiopiske ortodokse kirke og Den eritreiske ortodokse kirke.

Omskjæring av gutter praktiseres også i andre kulturer, blant annet hos aboriginer i Australia, i mange afrikanske samfunn, blant koreanere og i Nord-Amerika. I disse kulturene er det gjerne et innvielsesrituale.

Skikken ble utbredt i den engelsktalende delen av verden mot slutten av 1800-tallet, for å forhindre onani blant gutter og unge menn, i tråd med viktoriatidens moralhysteri.^[19] Siden har man gått mer bort i fra den utenom USA, der det fremdeles er mange familier som omskjærer sine nyfødte gutter grunnet tradisjon. I de senere årene har det derimot blitt dannet grupper og organisasjoner som tar til orde for å beskytte neste generasjon menn, og det har startet å bli en trend for amerikanske foreldre å beholde sine sønner intakte.^[20]

I noen samfunn, blant annet hos noen folk i Stillehavet, har man også foretatt andre inngrep. Noen steder har det vært vanlig å skjære et langsgående snitt i forhuden på oversiden av penis, uten at noe fjernes (incisio eller super-incisio). En annen behandling som har blitt praktisert, enten sammen med omskjæring eller uten, gikk ut på å skjære et snitt i urinrøret, vanligvis på undersiden av penis (sub-incisio). Dette er derimot et inngrep som kan gi alvorlige følger.

Medisinske indikasjoner for omskjæring kan deles inn i terapeutiske og profylaktiske.

Den vanligste medisinske, altså ikke-religøse eller ikke-kulturelle, grunnen til å utføre omskjæring på gutter, er at forhuden på penis er for trang til at man kan trekke den tilbake. Denne tilstanden kalles fimose og kan ubehandlet føre til balanitt. Fimose kan derimot ikke diagnostiseres før gutten er rundt 10 år, da forhuden naturlig henger delvis fast til glans fra man er født, og vil løsne av seg selv etter hvert som man blir eldre.

Inngrepet blir vanligvis utført under lokalbedøvelse. Andre terapeutiske årsaker til omskjæring er parafimose og peniskreft^[21].

Omskjæring anbefales også av flere kjente organisasjoner som UNAIDs og WHO som en del av folkehelsearbeidet mot hiv og aids.^[22] Derimot er denne anbefalingen kontroversiell. Studien om HIV og AIDS er fra Afrika hvor befolkningen ikke har samme levestandard som den vestlige verden. Blant annet dårlig hygiene og andre prevensjonsmidler generelt. Statistikk fra 2017 viser blant annet at USA som har høyest andel omskjæringen i den vestlige verden, også har høyest andel HIV smittede i befolkningen.^[23]

Den største barnelegeforeningen i USA (American Academy of Pediatrics) har konkludert med at de helsemessige fordelene ved omskjæring er større enn faremomentene, men ikke tilstrekkelig til at den anbefaler rutinemessig omskjæring av gutter.^[24][25].

Det finnes også studier som viser at fullstendig fjerning av restforhud etter mislykkede eller delvise omskjæringer som har ført til seksuelle problemer kan hjelpe menn mot for tidlig utløsning (premature ejaculation).^[26]

Kritikere hevder at studiene er utført av forskere som er for omskjæring og at de derfor har "sett det de vil se". Dette har derfor gitt mange falsk trygghet, når omskårede menn har trodd at de er beskyttet mot hiv-smitte og hatt samleie uten kondom og fått hiv.^[27] USA — hvor omtrent halvparten av alle guttebarn blir omskåret rett etter fødselen — har den største andelen av hiv-smittede i den industrialiserte verden.^[28]

Tre eldre observasjonsstudier ved sykehus i USA og Israel viser at komplikasjonsraten ved kyndig utførte omskjæringer er mellom 0,2% og 0,3% ^[29][30][31], og at de aller fleste komplikasjoner som forekommer er milde og lette å behandle. Studier av alvorlige komplikasjoner viser at disse skyldes ukyndig praksis.^[32]

De mest vanlige komplikasjonene etter inngrepet er blødninger, infeksjoner, fjerning av for mye forhud, og hudbroer hvor huden gror fast til penishodet. En omskåret mann vil også kunne oppleve redusert seksuell nytelse.^[33]

I en forskningsartikkel fra USA fra 2010 beskrives det at over 117 (9,01 per 100 000) guttebarn dør hvert eneste år i USA etter komplikasjoner fra omskjæring.^[2]

For omskjæringer utført på gutter over ca. 3 % ved medisinske klinikker, finnes det enkeltstudier som har vist en komplikasjonsrate så høy som 14 %.^[34]

Det har blitt diskutert mye om hvilke helsemessige fordeler og ulemper en som er omskåret kan ha. Det er særlig blitt påvist at omskårne menn har lavere smittefare for flere betennelser, blant annet urinveisinfeksjon, hiv, HPV, HSV, syfilis, og annet. En dansk undersøkelse viser at noen menn som er omskåret som voksne har seksuelle problemer.

Omskjæring av gutter har som regel ikke vært forbudt, og det har blitt sett på som en viktig kulturell og religiøs praksis i flere miljø, blant annet muslimske, jødiske, koreanske, og amerikanske.

Noen voksne menn har uttrykt misnøye over at de er omskåret og noen har dannet foreninger. En slik forening er The National Organization of Restoring Men.^[35]

Noen omskårne menn har gjennomgått en behandling hvor de har forsøkt å gjenskape forhuden ved å strekke det som er igjen.^[36] Allerede i oldtiden gjorde man forsøk på å fornye forhuden på personer som var omskåret.^[37]

• Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk, karakteriserer omskjæring som et overgrep.^[38]
• Trond Markestad, professor i barnesykdommer og leder av Rådet for legeetikk, mener, på grunnlag av hans egen kliniske erfaring, at barn unødig utsettes for smerte og risiko for komplikasjoner, når de omskjæres.^[38]
• Rådet for legeetikk mener at «rituell omskjæring av gutter ikke er i tråd med viktige legeetiske prinsipper, at det er uten medisinsk nytteverdi og ikke bør bekostes av det offentlige».^[39]. Samtidig advares det mot forbud og Trond Markestad, leder av Rådet for legeetikk, sier at «Inngrepet må skje medisinsk forsvarlig, med tilfredsstillende anestesi og uten å belaste det offentlige helsevesenet».^[40]
• Royal Dutch Medical Society mener at «[…] omskjæring er et brudd på barns grunnleggende menneskerettigheter.»^[41]
• The Australian College of Paediatrics mener at «Rutinemessig omskjæring av guttebarn bør ikke utføres før barnet er minst 6 måneder gammelt. Omskjæring av spedbarn har ingen medisinsk nytteverdi. Det er en traumatisk prosedyre, utført uten bedøvelse for å fjerne en normalt fungerende og beskyttende forhud».^[42]
• The Australasian Association of Paediatric Surgeons mener at «Det betraktes som upassende og unødvendig å rutinemessig fjerne forhuden, basert på nåværende medisinske data».^[43]

Hverken mannlig eller kvinnelig omskjæring var spesifikt omfattet av lovregulering i noe land, før det ble innført forbud spesifikt mot kvinnelig omskjæring først i Sverige i 1982 og senere i blant annet Norge i 1995. Mannlig omskjæring er pr 2015 tillat i alle land i hele verden.^[44] I det meste av verden har praksis til nå vært å anse mannlig omskjæring som lovlig. En domstol i Köln i Tyskland mente imidlertid i 2012 at mannlig omskjæring var legemsbeskadigelse som ble rammet av eksisterende straffebud mot legemsbeskadigelse^[45], men tyske myndigheter har senere samme år, med et stort flertall, vedtatt en lov som tillater omskjæring av gutter ^[46].

I Norge plikter sykehusene å tilby omskjæring av gutter fra 1. januar 2015^[47]

I Norge omskjæres om lag 2 000 guttebarn hvert år, hvorav flesteparten av inngrepene er rituelt begrunnet, da foreldrene enten er jøder eller muslimer.

Inngrepet vil «isolert sett kunne oppfylle gjerningsbeskrivelsen i en eller flere straffebestemmelser» når utført på mindreårige, skrev Helse- og omsorgsdepartementet i 2011.^[48][49] Det er ingen drøfting av forbud mot inngrepet, hevdet Lars Gule – noe han finner «underlig»^[49] siden kjønnslemlestelseslovens paragraf 1 sier at «Den som forsettelig» utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer straffes for kjønnslemlestelse».^[49] Også Human Rights Service argumenterer for at det allerede eksisterer et forbud mot omskjæring i Norge, uavhengig av kjønn, som rammes av straffeloven §§ 228, 229.^[50]

I kjølvannet av at et to uker gammelt guttebarn døde etter omskjæring i mai 2012, har debatten rast på ny.^[51] Ifølge NRK så ønsket både Den norske legeforening, Norsk Sykepleierforbund, Barneombudet, Human-Etisk Forbund, Reform ressurssenter for menn og Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, slutt på praksisen i 2012.^[51]. Rådet for legeetikk og Norsk barnelegeforening anbefaler derimot at inngrepet blir utført av kyndig helsepersonell i stedet for et forbud ^[52], og Den norske legeforening har senere akseptert helseminister Bent Høies forslag om å gjøre omskjæring av gutter til et offentlig tilbud^[53].

I høringsuttalelse uttaler Reform at omskjæring av jenter og gutter må sidestilles og forbys på like linje.^[54] Mannsforsker Jørgen Lorentzen har kalt inngrepet "en bestialsk skikk."^[55]

Tidligere barneombud Reidar Hjermann ønsket en debatt om nedre aldersgrense og at rituell omskjæring bør forbys på barn under 15-16 år: «Vi ønsker ikke at barn skal utsettes for ikke-medisinske inngrep. I den grad de skal bli omskåret, må de få en anledning til å gi sitt samtykke, i en alder som er rimelig.»^[56]

Justispolitisk talskvinne i Senterpartiet, Jenny Klinge,^[57] og Senterpartiets stortingsgruppe mener rituell omskjæring av små gutter må forbys på lik linje med omskjæring av jenter. Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund, likestiller et eventuelt forbud med gjeninnføring av Grunnlovens § 2 fra 1814, som nektet jøder adgang til riket.^[58]

Barneombud Anne Lindboe skriver i en kronikk at «Med kunnskapen vi nå besitter er det på tide å flytte offerrollen fra krenkelsen av voksnes religionsfrihet over til barna som betaler prisen...». Lindboe konkluderer med blant annet: «Det å omskjære i regi av helsepersonell er ingen garanti mot hverken smerter, infeksjoner eller komplikasjoner. Den eneste måten å eliminere denne risikoen på, er å slutte med omskjæring av gutter, og gi dem den samme beskyttelsen som jenter nyter godt av. ... som sikrer at gutten er gammel nok til å ta dette valget selv ... Her har Barneombudet foreslått en aldersgrense på 15 eller 16 år.» ^[59]

Fremskrittspartiet ved landsmøtet i 2017 er det eneste stortingsparti som har programfestet forbud mot omskjæring av gutterbarn.^[60] SVs landsstyre støtter en 15 års aldersgrense for omskjæring av gutter.^[61] KrF, Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet ønsker at omskjæring av gutterbarn skal være tillatt. Noen stortingsrepresentanter fra Senterpartiet foreslo et forbud mot omskjæring av guttebarn i 2014.^[62]

I 2017 fant en meningsmåling for Dagen at 75 prosent av dem som hadde gjort seg opp en mening, støttet 18 års aldersgrense. Det var flertall blant velgerne til alle partiene på Stortinget, unntatt Krf. Denne andelen var 45 prosent blant KrF-velgerne. De aller fleste av dem var ikke kun mot det jødiske ritualet, men omskjæring av friske gutter, uansett begrunnelse som gis, religiøs eller ei. Og de aller fleste uttrykte ikke noe håp om at en aldersgrense vil drive jøder ut av landet.^[63]

• Leonard B. Glick, Marked in Your Flesh: Circumcision from Ancient Judea to Modern America, New York: Oxford University Press, 2005. ISBN 0-19-531594-4
• Ronald Goldman, Circumcision: The Hidden Trauma, Boston: Vanguard Publications, 1997. ISBN 0-9644895-3-8
• Ronald Goldman, Questioning Circumcision: A Jewish Perspective, Boston: Vanguard Publications, 1998. ISBN 0-9644895-6-2
• S. Vaage, «Rituell omskjæring i Norge», kronikk, Tidsskrift for Den norske lægeforening 2002, 122

• (en) Circumcision – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Circumcision – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Artikler på Ung.no om omskjæring av gutter og jenter
• (no) Avisartikkel om plager etter omskjæring
• (en) Kampanjenettsted mot omskjæring