Barneombudet er en statlig uavhengig institusjon.
Barneombudsloven fra 1981 slår fast at hovedoppgaven til Barneombudet er å fremme barns interesser i samfunnet og følger med på utviklingen av barns oppvekstsvilkår. I 1998 ble loven endret, slik at Barneombudet også skal følge med på om norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har påtatt seg ved å ratifisere FNs konvensjon om barns rettigheter.[1]
Norge var det første landet i verden som etablerte et Barneombud i 1981.[2] Bakgrunnen for opprettelsen var en økende bevissthet utover 1970 - tallet om at barn var en svak gruppe i samfunnet, uten stemmerett, og med mindre muligheter til å påvirke beslutninger som var relevant for dem. Etter mange og lange diskusjoner besluttet regjeringen at barn i Norge trengte et ombud som kunne tale barnas sak.
Barneombudet ansettes i en åremålsstilling på seks år og stillingen utnevnes av Kongen i statsråd. Fram til 2012 kunne ombudet sitte i opptil to perioder på fire år. I dag er den offisielle utnevnelsen for seks år, uten mulighet til forlengelse.
Mens Barneombudet kontor i starten var en person, med et lite sekretariat, er ombudet i dag et kontor med 20 ansatte som jobber for å fremme barns rettigheter i Norge. Nåværende barneombud, Inga Bejer Engh ble utnevnt i 2018 og leder kontoret frem til våren 2024.[3]
Oppgaver
Barneombudet er en statlig uavhengig institusjon som betyr at ombudet står fritt til å gjøre egne prioriteringer og til å kritisere myndighetene om det vurderes som nødvendig. Administrativt er Barneombudet underlagt Barne- og familiedepartementet, og mottar driftsmidler fra dem.
Barneombudet har en treårig strategi, der det sittende barneombud gir føringer om hvilke fagområder kontoret skal prioritere i sin åremålsperiode. Arbeidet er organisert i fire arbeidsmetoder:
- overvåkning
- påvirkning
- opplæring
- veiledning
Historikk
Liste over barneombud
Referanser
Eksterne lenker
_(cropped).jpg)
_(cropped).jpg)